We live, we die, and the wheels on the bus go round and round.

Begge to har kreft, og begge to vet at de skal dø om veldig kort tid. Men tilfeldigheter gjør at de ender opp på samme rom på sykehuset, og der starter et helt spesielt vennskap. Carter (Morgan Freeman) og Edward (Jack Nicholson) er totalt forskjellige i utgangspunktet, men sammen lager de ei liste over ting de skal få gjort før de dør, eller "before they kick the bucket". Derfor navnet "The Bucket List".

Hadde ikke sett denne før, så jeg tenkte det passa med en film i jula som er litt sånn småtrist. Det blir lett at tankene flyr avgårde og man grubler over hva som skjer når man dør, hvor man ender opp, og åssen det føles idet livet tar slutt. Jeg aner ikke, jeg har virkelig null peiling. Vet ikke hva jeg skal tro på. Men på en måte tror jeg at jo eldre man blir, jo mindre skummelt blir det å slå seg til ro med tanken om at man en gang skal dø.

Dør man mens man er ung så har man kanskje uendelig mye man har ugjort, og man er nok livredd for å forsvinne mens alle andre blir igjen. Rett og slett at man dør i frykt og med en helt ubeskrivelig uro i kroppen. Jeg vet jo ikke, men jeg tror ikke det er like skummelt hvis man er gammel og har levd et godt og rikt liv. Dessuten har som regel alle man kjente allerede dødd, så kanskje det blir en befrielse å tenke "Endelig er det min tur også"?

Edward Cole: "What does a snail have to do to reincarnate? Leave the perfect trail of slime?"

Det er kanskje unormalt, men noe i meg gjør at jeg begynner å slå meg til ro med tanken på at jeg skal dø en eller annen gang. Og hvis man tenker over hvor mange her på planeten som faktisk HAR dødd før deg, så burde det jo ikke være skummelt i det hele tatt. Alle skal gjennom det uansett.

Jeg tenker også at døden ikke vil være slutten, selv om jeg ikke finnes religiøs i det hele tatt. I et uendelig stort univers som varer for evig og alltid, så vil før eller senere kombinasjonen med molekyler og atomer som blir akkurat DEG dukke opp igjen. I allefall hvis man tenker statistisk sett. Har man evig tid på seg så MÅ du jo før eller senere få en mulighet til. Evig...det er jævlig lenge.

Carter Chambers: [to Edward, of the two questions asked of the dead by the gods at the entrance to heaven] "Have you found joy in your life? Has your life brought joy to others?"

Se filmen! Og...ja...God Jul! :)