Anmeldelse: Unstoppable - Scott er kåt på Denzel!

Øya til Chris Pine er så redigerte at de brenner vekk sjela di om du ser på de for lenge, så vær forsiktig. (Eller du kan risikere å bli bøg.)

Noen regissører blir til tider helt besatt av en bestemt skuespiller, og lager derfor tullete mange filmer med vedkommende i hovedrollen. Tim Burton er jo så kåt på Johnny Depp at han knapt kan lage en film uten at Depp har hovedrollen, helst som en eller annen litt småsær figur. Burton skal også på død og liv ha med kjerringa si i omtrent alt han lager.

Så har vi Ridley Scott, som av en eller annen grunn er kåt på småfeite og rølpete Russell Crowe. Gladiator, American Gangster, Body of Lies og Robin Hood er filmer med Crowe i hovedrollen som Ridley Scott har regissert. Og broren hans, Tony Scott, som er regissøren i dette tilfellet...han er kåt på Denzel Washington!

Russell Crowe er ikke bare glad i pølser. Han ELSKER pølser. Her synger han om pølser under åpninga av et kjøpesenter i San Francisco.

Det begynte vel med Crimson Tide, og deretter har Tony Scott laga Man on Fire, Deja Vu, The Taking of Pelham 123 og nå Unstoppable. Egentlig er det litt mange filmer med samme skuespiller i hovedrollen, men med unntak av Pelham 123 er alle filmene faktisk veldig bra. Denzel Washington er jo også en flink skuespiller, som bidrar til å gjøre filmene hakket bedre enn de egentlig er.

Denzel ler ikke, han knegger.

Men tilbake til Unstoppable. En dust, spilt av Ethan Suplee (den litt tilbakestående broren i My Name is Earl), tabber seg ut og et godstog seiler avsted uten et eneste menneske ombord til å stoppe det. I tillegg er de automatiske bremsene som vanligvis skal aktiveres i sånne tilfeller ute av funksjon. Det blir selvfølgelig full panikk, og filmen skifter mellom togets ville ferd, ulike nyhetsinnslag som konstant viser live video fra helikoptre etterhvert som toget suser avgårde, og "basen" der de som kontrollerer togtrafikken sitter og svetter og skriker over radioen til hverandre for å løse situasjonen. Alt akkompagnert av Harry Gregson-Williams, som leverer passende actionfilmmusikk som vanlig.

Et godstog på rømmen er kjipt nok i seg sjøl, men i dette tilfellet er det hakket kjipere siden åtte av togets vogner er digre tanker med et ekstremt giftig og brannfarlig stoff. Nyhetsreportasjene som dekker saken live hele filmen gjennom er imponerende flinke til å vise animasjoner og simuleringer som enkelt forklarer worst case scenarios etterhvert som toget suser mot et nytt sted på kartet.

Til tider kan det føles litt overdramatisk, rett og slett fordi det er så veldig rett før katastrofe absolutt hele tida, i tillegg til at de fleste scenene er filma av en kar så proppfull av ADHD, amfetamin og Parkinsons at hele mannen konstant vibrerer noe helt sinnsykt. Vibrasjonene og ristinga forplanter seg via kameraet og videre til bildet, som hopper og spretter hysterisk alle veier og zoomes inn og ut for å skape enda mer dramatikk. Mulig det er for å kamuflere at toget egentlig ikke går så fort som de vil ha det til, men det blir litt slitsomt i lengden å se på et bilde som absolutt aldri står stille.

Det betyr ikke at jeg syns filmen var elendig, jeg syns absolutt den var kul nok i massevis. Men jeg hadde vel egentlig følelsen av at jeg hadde sett det meste før, f.eks i Speed. Hvis man ikke tenker så mye over hvor overdrevent dramatisk det er til enhver tid, så er Unstoppable en helt ålreit actionthriller å slå ihjel halvannen time med. Denzel leverer som alltid, selv om filmen kanskje er litt for full av klisjéer.