lørdag 18. desember 2010

Tjukke Steven Seagal

Jeg har prøvd å lide meg gjennom realityserien Steven Seagal: Lawman og er nå halvveis. Tilsammen har jeg brukt sikkert et halvt år på det, jeg så først 4-5 episoder etterhvert som de kom ut, tok en pause fram til nå og så en episode idag. Nå tror jeg jaggu ikke at jeg orker mer, og jeg har bestemt at jeg skal forklare meg. Grundig.

Steven Seagal, for de som ikke vet det, er en snart 60 år gammel skuespiller (ofte med hestehale eller veldig smooth bakoversleik) som har spilt i ymse actionfilmer og banka livskiten ut av folk siden slutten av 80-tallet en gang. Den aller beste filmen hans er Under Siege fra 1992, som er en litt Die Hard-aktig sak som foregår på et krigsskip. Deretter har det vel egentlig gått bare nedover med fyren.



Under Siege var også filmen som lagde en del oppstyr fordi Erika Eleniak (som var Baywatch-babe på den tida og alle 12-åringers runkefantasi) spilte stripper som spratt ut av ei diger kake, og i tillegg viste seg toppløs. Scena hvor ho knepper opp skjorta er den enkeltscena som er aller oftest satt på pause på VHS-spillere i 1992. Tror jeg da...

Så jo ikke så dum ut da?

Seagal har alltid spilt i slåssefilmer, men problemet er at etterhvert som åra har gått har han blitt feitere og feitere, og den en gang så kule slåssinga har nå blitt erstatta/kamuflert med intense closeups og ristende kamera. Sikkert for at man ikke helt skal få med seg hva som skjer, eller legge merke til at Seagal ikke lenger gjør slåssinga sjøl. Han bruker stand-ins, og noen ganger er det så åpenbart at det blir helt komisk. Steven Seagal i t-skjorte, med tydelig blubbete og bleikfeite armer hopper ned fra en avsats. Idet han lander, kutter man til et skikkelig closeup hvor man ser et par muskuløse og innolja overarmer som strammer seg, hvor man til og med kan se blodårene. Så kutter man tilbake til bleikfeite Seagal igjen. Det legger jo ingen merke til.

En ting jeg syns er utrolig morsomt med mannen er at han har ikke bare klart å få mye mer hår enn han hadde for tjue år siden, han har også et hårfeste som beveger seg motsatt av fysikkens lover. Det kryper rett og slett lenger og lenger ned i panna på'n. La meg illustrere det med et par bilder. Først et fra midten av 90-tallet.

Nei, det er ikke mora til Angelina Jolie. Jeg syns det er litt artig at Seagal her ligner litt på Elias Koteas, som spilte Casey Jones i den første Turtles-filmen. (Ja, jeg er klar over at jeg sitter på mye ubrukelig kunnskap.)

Bildet over er faktisk ikke tatt så altfor lenge etter Under Siege, så håret har tydeligvis falt av omtrent parallellt med høstløvet året etterpå. For alt jeg vet kan det ha blitt tatt med rake. Men det blir ikke imponerende før man sammenligner med hvordan han ser ut idag, med den lille Mikke Mus-spissen som går ned i panna

Mangler bare de store sorte øra. Og Pluto

Nei, jeg vet ikke hva det er for noe jeg. Om det er spraya eller limt på, eller hva som er greia. Skummelt er det uansett. Men i allefall, filmene hans nå for tida (han lager ca. 3-4 stykker i året) har nå blitt så billige at samtlige må spilles inn i et eller annet østeuropeisk møkkaland. De har som regel null budsjett, og til og med helt enkle utendørsscener blir gjerne erstatta med dårlig green screen. Regissøren er som regel et navn man aldri har hørt om, og en gang gikk det så ille at de måtte endre manus og story hele veien gjennom produksjonen, så i et krampaktig forsøk på å få en sammenhengende historie ut av det måtte filmen noen steder dubbes på nytt. Sånn at dialogen skulle stemme med den nye manuset. Jippi!

De kunne jo ikke spille inn scenene på nytt, for det hadde de ikke råd til. Jeg tror det var noe med både narkotika og alien-antydninger, og filmen heter så mye som Attack Force. Noen mener det er verdens absolutt verste film, men siden jeg har sett både Ice Spiders og Nine Deaths of the Ninja forbeholder jeg meg retten til å ta sånne utsagn med en klype salt.

Reggaemonsteret Seagal. Ja, REGGAE! Herregud.

Egentlig er det ganske trist, for på starten av 90-tallet hadde Seagal faktisk potensiale, og filmene hans var underholdende som bare fy. I sterk kontrast til det mølet han produserer idag. Steven Seagal: Lawman, som er noe av det siste han har kommet med, er en "realityserie" i stil med COPS og sånne serier hvor man får være med en eller flere politipatruljer ut på rundene sine. Her reklamerer de med (og prøver å innbille oss) at Seagal i tillegg til å ha vært skuespiller og spilt i drittfilmer siden slutten av 90 tallet, samtidig har vært politimann i Louisiana. I 20 år! Ja, han presiserer det til og med sjøl med en fin voiceover på introen av hver episode. Right.

Når man har vokst ut av samtlige klær man eier er det tilslutt bare en ting som funker. Pledd!

I utgangspunktet kunne det vært spennende å se en aikido-mester prøve seg som purk, men isteden kollapser hele konseptet før det kommer noen vei. Hvorfor? Fordi Steven Seagal er for tjukk. Han er kjempetjukk, og det eneste han gjør er å sitte på passasjersiden i en politibil og være tjukk, mens han har på seg briller. Innimellom får de øye på et par meksikanere eller negerungdommer som står og henger (gjerne utenfor sine egne hus), og egentlig ikke gjør noe galt. Og da er det på med blålysa, ut av bilen, og få lagt de i bakken etter en liten jakt i nabolaget. For de er jo "mistenkelige". Som regel har de ikke gjort noe galt, og det eneste de pleier å bli tatt for er ubetalte parkeringsbøter eller ting fra gammelt av.

Rørt til tårer av sin egen låt, det er det ikke mange som blir!

Han har en ny actionserie på gang nå også, som helt sikkert ikke blir no spennende å se. Jeg gruer meg!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar