Blodkåt uteligger rydder opp på gata

"Kjære Gud, la meg ha uendelig med ammo til hagla mi så jeg kan bruke den gjennom hele filmen. Amen."

I overskrifta her har du faktisk mer eller mindre hele historien til filmen Hobo with a Shotgun. En gammel omstreifer spilt av Rutger Hauer blir lei av at byen er så full av råtne folk at han bestemmer seg for å ta saken i egne hender, kjøper seg hagle og går berserk. Også blir han venn med ei hore som ender opp som hans lille skitne sidekick.

Litt sånn fattigmanns-TRON akkurat det bildet her...

Jada, jeg skjønner at det her skal være en tribute til gamle exploitation-filmer, og det er lett å se grindhouse-inspirasjonen. Altfor høy fargemetning, så folk er ofte blodrøde i hudtonene selv om det er midt på dagen, og mye av detaljene drukner som følge av denne fargebruken. Skuespillet er omtrent som forventa, det er som en skikkelig elendig b-film, hvor karakterene har omtrent like dyp personlighet som tegneseriefigurer. Politifolk er selvfølgelig korrupte, og slemme jævler er så veldig veeeldig slemme at det fins knapt grenser.

Rutger Hauer fra sist han spilte sur mann med hagle i filmen Homo with a Shotgun. Haaa haaaa... Nei, det er selfølgelig fra The Hitcher.

Alle er fremstilt som overdrevne karikaturer av et eller annet, og det er stereotypisk ut av en annen verden. "Ja, men det SKAL være sånn, hvis ikke du liker det så har du ikke skjønt filmen!". Det nekter jeg å gå med på. Joda, jeg skjønner hva de prøver på, men jeg syns ikke det ble en god film ut av det. Så har vi jo volden da. Volden er ganske drøy egentlig. Hoder kappes av så blodet spruter i evigvarende fontener (sånn som f.eks i Kill Bill), føtter knuses så innholdet skvetter til alle kanter, alt sammen deilig zooma inn og detaljert. For å ha sagt det: Jeg elsker vold i filmer, så det er ikke det som er problemet her.

Ser det teit ut? Ja, det er ganske teit. De skal dra av hodet hans med ei piggtrådløkke mens hodet hans sitter fast gjennom et kumlokk. Og han driter i det! For han er så jævlig tøff!

Men med altfor sterke farger blir alt bare en grumsete grøt av rødt og gult. Ville filmen vært bedre hvis den var laga på mer tradisjonell måte, kanskje i samme stil som The Punisher? Ja, det tror jeg absolutt. Her skulle de på død og liv lage en "tribute" til gammel drit, og det er akkurat det de endte opp med. Gammel drit, men fra et nytt årtusen. Rutger Hauer kan vel egentlig bare pensjonere seg med en gang. Anbefales til de som liker å runke til voldsfilmer med mest mulig blod og klin. Tar jeg den kanskje for seriøst? Nja, hadde den vært skikkelig morsom så skulle jeg latt den slippe billigere unna. Den er for det meste bare veldig dum og urealistisk.

Hadde det ikke vært for det sjokkerte Spongebob-trynet til venstre for solbrillemannen ville bildet sett helt greit ut.

I tillegg feiler den både som hevn-film, komedie og splatter. Men den er sikkert veldig "grindhouse"! Hvis grindhouse er å lage filmer så dårlige at de på en eller annen obskur måte virker bra for noen, så er jeg nok ikke i målgruppa for grindhouse-filmer generelt. Det her blir dessverre for dumt for min del.

Ok da, HER er homo with a shotgun?

Jeg skal innrømme at jeg ikke så det siste kvarteret, rett og slett fordi jeg ble god og mett på blod, klin og hysteriske farger allerede halvveis uti. Vurderte å spole, men det endte med at jeg bare fant på noe annet å gjøre.

Filmer ingen trenger å se (Del 1)

De fins ja, og det er forferdelig mange av de der ute. Men som den sympatiske doktoren jeg er så har jeg selvfølgelig ofra meg, og snekra sammen en liten liste over filmer du ikke trenger kaste bort tida di på å se. Verken lovlig kjøpt og betalt, eller ulovlig nedlasta (eller smugla inn via snekke fra Tyskland). Nei, ikke engang hvis fremmede på et loppemarked truer med å voldta deg rektalt med en mokkasin.

Ice Spiders er en smørje som sikkert var tenkt som en hipp "monsterkomedie" for snowboarders og weed smokers, men endte isteden opp som han tjukke gutten på idrettsdagen som lukter sur rompe og ingen gidder å kaste ballen til.

"Vet du ikke hvem jeg er eller? Jeg er Stephen J. Cannell, en dritkjent produsent og skribent, som du sikkert husker best fra den snutten her, og jeg SKAL faen meg spille i Ice Spiders om det så blir det SISTE jeg gjør!" (Tilfeldigvis er det også den aller siste filmen han spilte i før han kreperte. Hmm...)

Elendige dataeffekter hele veien gjennom; edderkoppene ser ut som de er laga av plastikk eller lånt fra et gammelt playstationspill, og skuespillerne visste antagelig ikke hva de skrev under på da de sa ja til denne filmen. Eventuelt hadde de gjeld og trengte sårt de 500 kronene jeg tipper de fikk hver.

"Åhhh...SJEKK så koselig de har det der nede a! Fy faen! De har PØLSER og!"

Filmen passer til: Blinde som er ute etter et hørespill litt utenom det vanlige, som ikke er spesielt stive i engelsk og heller ikke har noe erfaring med science fiction fra før.



Neineinei... Syns du det kan se ut som om Nine Deaths of the Ninja er en old-school martial arts-film med passe cheesy dialog og plenty av småtøffe slåssescener? Feil!

Ho her ville du hata hvis du hadde sett filmen. Men det slipper du jo, heldiggrisen. Bildet heter forresten "Insert cock here"

Til og med Steven Seagal ville nok endt opp vuggende i krampegråt halvveis uti den filmen her, og han har bidratt med mye dritt de siste 15 åra. Men jeg syns det er imponerende åssen de klipte trailern for å skjule hvor ekstremt ræva historien er.

Skjønner du fra trailern hva filmen handler om? Folk som slåss med tilfeldige andre folk? Ja, hvis du kutter bort alt av historie så er det bare det som gjenstår. Og historien er ikke verdt å se. Det eneste som er verdt å se er en liten snutt hvor ninjaen og en annen kar slåss med tre dverger. Du finner den på youtube!

Jepp, tre små dverger...

Filmen passer til: Folk som planlegger å kaste seg hylende i døden fra ei bru, men som trenger kun et bevis til på hvor mye elendighet verden har å by på.


...To be continued...

Cage smir mens håret fortsatt er klamt

Det aller aller beste med denne filmen: Plakaten!

Noe som begynner å bli ganske klart og tydelig er at Nicolas Cage trenger penger. Ikke misforstå, jeg har skikkelig sansen for fyren, og er veldig glad i mange av filmene hans. The Rock har vært min absolutte actionfavoritt siden den kom ut, og det sier vel ganske mye. Det har tross alt kommet en del actionfilmer siden 1996 mener jeg.

"Vent a... Jo, jeg hadde den vel da jeg snakka med heksa tror jeg."

Men akkurat når det gjelder Season of the Witch så begynner jeg å lure litt. Cage ser omtrent akkurat ut som han gjør i The Sorcerer's Apprentice, og her har han helt tydelig tenkt "Jaja, jeg har jo allerede sveisa på meg langt hår så jeg kan jo alltids spille inn en film til" mens de svette lokkene fortsatt henger og dingler i panna hans.

"Ikke tull da! Du er helt sikker på at ikke du har tatt den? Rød Nokia. Ok, for mamma skulle sende melding."

Season of the Witch kan ved første øyekast virke som enda en sånn "sverd og sandaler"-film, som vi har sett så altfor mange av de siste åra. Men denne er mye billigere laget (mye åpenbar green screen), og prøver å være hakket dystrere ved å vise byllepest på nært hold og flere av de brutale slagene (eller nedslaktingene er vel et bedre ord.) som korsfarerne var gjennom, over flere år.

"Er bare så irriterende når du vet at du har fått melding, også får du ikke sjekka fordi du ikke vet hvor den er."

Det første jeg la merke til med slåssescenene var hvor utrolig dum Nicolas Cage ser ut med hjelmen i filmen. Han ser absolutt ikke ut som en autoritær og skremmende korsfarer. Det er godt mulig at den er spesialdesigna akkurat for filmen sin skyld, eller at den er basert på en faktisk hjelm fra korsfarernes tid en gang på 1300-tallet, men fy svarte faen så dum den ser ut! Se for deg en skikkelig overdrevent utsmykka tusjhette på en tusj forma som en liten pinglesoldat, så skjønner du sånn ca. hvor jeg vil hen.

"Her var det vi gikk, og etter det så har jeg ikke sett den. Har spurt alle sammen."

Jeg satt og studerte hjelmene til de andre soldatene i filmen, og alle..absolutt ALLE hadde finere hjelm enn Cage. Når det er sagt, så er ikke potta Ron Perlman (Han som spiller Hellboy, hvis ikke du visste det) har på hodet særlig mye bedre. Hvem er det som har laga disse hjelmene? Tilbakestående barn med tilgang på smie og giftige bær?

"Men den MÅ jo ligge her et sted! FAEN! Sikker på at du ikke har lånt den?"

I begynnelsen av filmen får vi se en liten gruppe munker på ei bru som skal kvitte seg med tre potensielle hekser. Heksene blir en etter en slengt ut fra brua med tau rundt halsen så nakken knekker, og etterpå senka videre ned i elva under. Men dette er tydeligvis ikke nok for å drepe ei heks, så den ene av munken ønsker å gjøre ting "by the book", og vil heise heksene opp fra vannet igjen for å stotre fram noe på latin for å fullføre ritualet. Det gidder ikke de andre, og nevnte munk går derfor ut alene etter mørkets frembrudd for å avslutte prosessen på egenhånd. Bad move. Heksa er løs, kverker munken og forsvinner.

"Neivel, greit! Men hvis ikke dere gidder å hjelpe meg med å finne den, så gidder ikke jeg spille mer i den jævla DRITTFILMEN din heller, bare sånn at du vet det!"

Samtidig slåss Behman (Cage) og Felson (Perlman) i ymse green screen-battles, i et forsøk på å kristne verden så godt det lar seg gjøre. Tror du ikke på Gud? Nei, da kommer vi og dreper dere og brenner ned byen deres! (Det var faktisk sånn korstogene foregikk btw)

"Roe meg ned? Jeg er rolig jeg! RO DEG NED SJØL DA VEL! Kan vel få låne din i TO minutter bare? Herregud! Jeg skal bare ringe til min!"

I et forsøk på å gjøre en slåssescene storslagen får vi se Cage og Perlman løpe sammen med andre soldater i deilig slow motion mot noe som ser ut som en million fiendesoldater. Så langt øyet kan se strekker det seg nærmest evige mengder med uniformer, våpen og bannere, men i neste sekund når vi får se ting fra en litt annen vinkel så var det brått bare sånn femti stykker eller noe. Det blir rett og slett for dumt. Hvem har klipt sammen det her? Stevie Wonder?

"Hysj, Dominic prøver å ringe til den! Si fra hvis dere hører Bailando!"

I kampens hete kommer Behman i skade for å stikke ned ei uskyldig kjerring, noe som går såpass innpå ham at han ikke lenger gidder å kjempe de kristnes krig, og tar derfor med seg Felson og stikker. Kort tid etterpå blir de avslørt som desertører i en annen by, kasta i fangehullet og ender selvfølgelig opp i nabocella til heksa filmen handler om. Noen munker trenger hjelp til å transportere heksemennesket et sted, og Behman får jobben sammen med Felson. Greit. En uengasjert Cage prøver så godt han kan å levere kjedelig dialog og få det til å høres bedre ut enn det egentlig er skrevet. Det funker ikke så altfor bra egentlig. Synd, for jeg likte godt Gone in 60 Seconds, som er regissert av samme karen som laga denne, nemlig Dominic Sena. Du har forresten ingen grunn til å være så glad på bildet Dominic, for filmen din sugde!

"Vet du hva, nå er det fjerde gangen du avbryter oss. Vi har IKKE sett den!"

De legger ut på en lang og farefull ferd, og med seg på laget får de et par andre idioter, bl.a en gjøk som ser ut som en tynnere og yngre homoversjon av Borat. Heksa har de i et digert jernbur, og drasser hele skiten med seg ved hjelp av hester. Behman er tvilende til at heksa virkelig er ei heks, og på veien mot den endelige destinasjonen møter de ymse hindre og havner i såpass kjipe situasjoner at man fort aner at det er visse overnaturlige krefter i sving. Jeg tror ikke filmen er ment å være morsom, og da er det et dårlig tegn når jeg flere ganger tar meg i å le høyt. Faen og, jeg ville så gjerne like denne filmen!

"Jeg tror jeg så han munken med den istad, han gikk i allefall rundt med en Nokia. Rød, ikke sant?"

Det hjelper også forbanna lite at "the final showdown" er med noe som er såpass dårlig animert at jeg ville vært misfornøyd om det var siste boss i et tv-spill. Hva er neste Cage-filmen jeg skal se nå tro? Drive Angry? Best for deg at den er bra, Cage! Jeg vet at du kan hvis du vil!

"Jada, slapp av! Ok, legg fra deg sverdet. Jeg skulle bare sjekke kontoen min. Unnskyld! Jeg visste ikke at... Legg fra deg sverdet! Jada, du skal få den! Du skal få den!"

TRON-viggo?

Filmen er egentlig bare en jævlig dyr reklamekampanje for frisbee.

Uten å ha sett gamle TRON fra 1982 gikk jeg uansett løs på den splitter nye oppfølgeren TRON: Legacy, med åpent sinn og null forventninger. Om jeg burde sett originalen først? Nja. Jeg vet ikke, jeg tror den er mest interessant for de som allerede så den for mange år siden. Rett og slett for nostaligens skyld. Eller for å se hvor mye dataeffekter har utvikla seg siden den gangen. Jeg prøvde faktisk å se den for en stund siden, men effektene var så horrible at jeg ga opp. Beklager!

"Du er over 60 år pappa, og du sitter bare og spiller tv-spill. Også er du sur ennå for at mamma stakk av med han eiendomsmeglern?"

Det kan ikke være SÅ viktig å se originalen for å få noe ut av TRON: Legacy, innbilte jeg meg. Og jeg hadde heldigvis rett. Jeg tror TRON er en sånn film at hvis du var 9 år og ikke allerede blodnerd da du så den i 1982 så ble du det i allefall umiddelbart etterpå. Tipper man fikk utlevert colabånn-briller da man forlot kinosalen. For å sammenligne så vet jeg om geeks som kjøpte seg pvc-frakk så fort The Matrix kom.

Jepp, blodfan av 1982-filmen.

Uansett, ifølge IMDB handler enern om følgende: "A hacker is literally abducted into the world of a computer and forced to participate in gladiatorial games where his only chance of escape is with the help of a heroic security program." TRON: Legacy er ikke så langt unna den heller.

"Hvis du klemmer litt der nå så kjenner du at jeg har trena. Digg?"

I et forsøk på å koble den gamle filmen bedre sammen med den nye har de valgt å dataanimere Jeff Bridges (eller i allefall ansiktet hans) så han skal se ut som han gjorde på midten av 80-tallet. Det funker helt ræva, man ender opp med noe som ser ut som et avansert plast-menneske (Hei Jan Thomas!), og hele greia blir bare creepy. Men det er også det eneste jeg har å klage på når det gjelder effektene i filmen. Resten er helt vanvittig bra laga!

Han har sitt eget TRON-fly! Det hakke du!

Det her er en film som absolutt bør nytes i all sin gnistrende HD-prakt, og med lyden på full guffe. Filmen starter med at Kevin Flynn (Bridges) forteller sønnen sin historien om The Grid (dataverdenen), og forsvinner brått kort tid etterpå. Poff!
 

Nødvendig med et par bilder til av TRON-guy syns jeg.

Ikke HELT de samme syklene som i filmen...

Sønnen Sam begynner etterhvert å lete (mange år etterpå, vel å merke), og drar dit faren jobber og blir omsider sugd (fysjameg!) inn i The Grid han også. The Grid er en verden som ser omtrent ut som om Apple har hatt uendelig tilgang på sort glass, neonlys, LSD, giftig sopp og full kreativ frihet.

"Neineinei, ikke no press! Jeg sier bare at hvis du ikke har prøvd to menn samtidig før så må jo en gang være den første."

Alt er supersmooth sota glass, med strategisk plasserte lysstriper her og der, og samme hvor vakkert og stilrent alt er så fantaserte jeg flere ganger om å gå fullstendig agurk der med slegge. Gjerne skrikende. Rett og slett fordi alt der ser utrolig pent ut når det går i stykker også, noe man stadig får være vitne til gjennom slåssescener og annen akrobatikk. Alle går selvfølgelig kledd i latterlig tettsittende drakter i skinn og latex, men heldigvis foregår ikke handlinga på ei glovarm strand. Så ingen dør av heteslag.

Ingenting å si på estetikken.

Sam må gjennom ymse prøvelser for å finne faren sin, og resten av historien tror jeg ikke jeg skal si så mye mer om. Soundtracket er stort sett dunkende techno, noe som passer veldig bra til "arkadehall"-følelsen man får av filmen. Det dukker også opp en snåling etterhvert som minner om en albinoversjon av David Bowie. Så vet du det.

Kom faen ikke her og si at det ikke ligner!

Liker du sci-fi med masse digg eyecandy så kan TRON: Legacy varmt anbefales. Like varmt som i en sånn gummidrakt på en tredemølle tenker jeg.

Jævlig vått i grotta?

(Ååå så veeeldig skummel filmplakat da!)

Ja, faktisk. Høhø... Det blir i allefall det etterhvert, litt utover i filmen. Og filmen jeg snakker om heter forresten Sanctum, som jeg trodde var den nye filmen James Cameron hadde regissert. Men så viste det seg at han bare har produsert den. Jeg syns det er så irriterende at de villeder folk på den måten der.

Etter mange dagers jakt etter verdens navle fant Frodo og Sam isteden rasshølet. "I can smell it from here, master Frodo! It's different from your ring."

Filmer hvor det står på coveret f.eks "Quentin Tarantino presents:" før tittelen på filmen. Hva betyr det egentlig? Man tolker det jo som om en "kul" og kjent fyr som Tarantino har satt et slags kvalitetsstempel på filmen, men jeg har ennå ikke sett en eneste film med sånn "Kjent regissør anbefaler/presenterer:"-tittel som har vært skikkelig bra. Det har vært filmer som var helt greie, eller sånn litt under middels bra. Jeg skjønner jo at regissører som låner ut navnet sitt til sånt får jævlig bra betalt, og de som lager filmen tjener på det ved at de automatisk selger mer av den fordi navnet er kjent. Teit!

"Hjemme har jeg et kamera med ei linse som er sååå stor. Men den får ikke dere låne da, den er bare til Avatargreiene mine."

Men tilbake til Sanctum. Drit i hvem som har regissert den, han er ikke interessant for fem øre. Men du vil kanskje kjenne igjen gummimannen fra Fantastic Four-filmene, nemlig Ioan Gruffudd. Nei, det er ikke et tullenavn, han heter faktisk det. Kan tenke meg det uttales Jåwn Grøffed. Jeg vet ikke jeg.

"Ser du? Nå står han og drar i den igjen. Det har han gjort helt siden han spilte han gummifyren i Fantastic Four. Jeg gidder ikke gå bort dit før han er ferdig. Det er så jævlig ekkelt!"

Uansett, Sanctum (som selvfølgelig måtte være "inspired by true events", som sikkert er enda et salgstriks) handler om en gruppe huledykkere som skal kødde rundt i en enorm grotte som delvis ligger under vann. Lenger nedover i denne grotta så er det ganger innover til andre huler, og siden ingen har giddi å dra dit før er det helt tydelig litt pes å utforske den på en trygg måte.

"Weee tissen flagrer!!!"

Det er liksom ikke grenser for hvor mye fancy utstyr og drit de har drassa med seg ned dit heller. Mens denne gruppa er nede og roter rundt i grotta, blir det selvfølgelig et helt sinnsykt kjipt uvær som gjør at sånn omtrent en milliard liter regnvann flommer ned i grotta og de kommer seg da selvfølgelig ikke ut samme veien som de kom inn. Ting raser sammen, og alt blir bare stress, grining og elendighet helt til filmen er slutt.

"Jaaa, Geir...jeg har sett at det er en salamander der, og jaaa jeg vet at du ikke liker salamandere. Vi er i ei grotte!!!"

Så hva gjør de når de ikke kan komme seg ut ved å klatre oppover? Jo, da må de utforske videre. Dra dit ingen mennesker har satt sine klamme svømmeføtter og sure våtdrakt-rumper før. Jeg skal innrømme at jeg likte den delen hvor uværet kommer og ting blir hektisk, for det går jo alltid ut over noen i sånne filmer.

"Vent, stå stille! Joda, samme bæsjen som virvla rundt i vannet her istad og. Få håven."

Folk blir skada og drept og greier, og det er jo ofte underholdende (i allefall for meg). Men herfra og mot slutten så blir det veldig forutsigbart. Såpass at du bare sitter og venter på at neste person i gruppa skal lide en eller annen freaky død rundt neste hjørne. Og det skjer også. Tilslutt er det nesten ingen igjen, og hvis du vil vite hvem som heroisk overlever så får du se den sjøl.

"Hvem da, vi? Ingenting! Vi bare bader...  Ikke sammen nei!"

Hva James Cameron egentlig har hatt med denne filmen å gjøre er jaggu ikke godt å si. Jeg tror noen har sagt "Øy, Jim? Vi skal lage en film i 3D hvor det er inni noen grotter og greier under vann, hva tror du om det?" Også har James egentlig ikke hørt skikkelig etter, og bare sagt at "Greit, sett meg opp som en av produsentene på coveret da." For det er virkelig ikke noe her som vitner om at James Cameron har bidratt med noe som helst. Kanskje de fikk låne et kamera av han? Et av de han brukte i Avatar. Jeg aner ikke.

"Ja, først så ser det ut som det. Men ok, ser du hva de gjør med den koppen nå? Sjuuukt kvælmt!!! Hehehe! Sett den dritmange ganger jeg nå!"

Jack Black pisser på småfolket

(Den plakaten her gir en overraskende god pekepinn på hvor flate og rare effektene er i filmen.)

Da mener jeg ikke dverger, jeg mener virkelig småfolket. Hadde egentlig ikke planer om å se den, men jeg bestemte meg likevel for å lide meg gjennom Gulliver's Travels, den nye filmen til Jack Black. Se på det som en god gjerning til ære for de tre (kanskje fire) faste leserne jeg har her. Værsågod!

"Ja bare skrik alt du vil, vi skal besudle deg som ei bondeskjøge."

For det første så syns jeg ikke Jack Black er spesielt morsom i utgangspunktet, og for det andre fikk jeg inntrykk av traileren at filmen var en cheesy smørje full av klisjéer og sannsynligvis bare morsom for barn og sinker. Det siste stemte overraskende bra, tro det eller ei.

"Gulliver og Knulliver er ikke det samme nei, det sa jeg istad."

Jack Black spiller en "crazy", småfeit og litt stusselig type (gjør han ikke alltid det?) som har jobba på postrommet i et forlag i ti år uten å komme noen vei. Brått en dag blir en irriterende glatt kødd ansatt i postrommet, og kort tid etterpå blir han forfremma til Gullivers overordnede der, forståelig nok til Gullivers store fortvilelse.

"Yeah, but it's gonna be in 3D so we need something cool to really blow people's mind. Like uuuhm...a giant CGI robot he can fight or something! Yeah? YEAH!"

Gulliver har dessuten i lang tid sikla på ei journalistberte (Amanda Peet) som jobber i samme bygget og gjør så et desperat forsøk på oppnå kontakt med dette kvinnemennesket. I et svakt øyeblikk takker han ja til å prøve seg som skribent (for omsider kanskje å kunne stige i gradene), og blir spurt om å ta en båttur til Bermudatriangelet for å skrive en artikkel. So far so good.

"Måke!!!"

Båten kommer selvfølgelig inn i en freaky storm, blir dratt inn i en diger malstrøm og ender opp i Lilleputtland. Utrolig at jeg i det hele tatt orka å se den ferdig, for jeg skjønte ganske tidlig hvor det bar hen. Forresten har jeg lest hele Gulliver-historien i en Donald Pocket da jeg var liten, og den var mye bedre.

Filmen er tydeligvis laga med tanke på 3D, for stort sett samtlige scener har noe litt unaturlig og rart over seg. Akkurat som om de med vilje har prøvd å ha skarpe objekter både i forgrunnen, mellomgrunnen og bakgrunnen. Det ser litt ut som masse ting er klipt ut av papir og plassert med forskjellig dybde inn i bildet. Man ser også veldig lett hvor det er brukt green screen, noe som gjennomsyrer omtrent hele filmen fra start til slutt.

"Jo du er flink til å klatre, men jeg kommer bare ikke over at pikken min er større enn deg."

Gulliver våkner opp fastbundet av småfolket, blir fengsla inni ei hule, og blir omsider tilbedt som en gud etter å ha redda kongen fra å brenne ihjel ved å slukke brannen i slottet med tiss. Ja, det er en sånn film. Han pisser også masse på generalen, som ikke var spesielt begeistra for Gulliver i utgangspunktet, noe som ikke akkurat bedrer forholdet mellom de.

"Huøørgh!"

Prinsessa, spilt av Emily Blunt (som var tett nok til å velge denne filmen fremfor en rolle i Iron Man 2, altså et nek) overspiller noe helt sykt, og selv om det sikkert er meninga så blir det bare for dumt når ho blir kidnappa midt på lyse dagen og utbryter "I'm being kidnapped!" kjempehøyt og med overdramatisk tonefall og gestikulering. Uten å gjøre noe som helst motstand. Den overdramatiseringen i språket er tydeligvis noe de prøver å gjøre et lite poeng ut av, men det var ikke spesielt morsomt. Det blir gammelt veldig fort.

"Håret ditt ser nesten ikke fett ut nå, men det er jo ennå tidlig i filmen."

Lilleputtene er ganske primitive av seg, så Gulliver er rask med å lansere konsepter fra vår verden basert på vår teknologi, og later som om det er hans egne påfunn. Man kan se reklameplakater for "Gavatar", "G-Pad", og mange andre ting hvor navnet er basert på en kjent merkevare kombinert med navnet hans. Han får de også til å bygge en diger scene og stæsher opp småfolk i KISS-kostymer så han fortsatt skal ha muligheten til å "spille" Guitar Hero.

Ord blir fattige...

En "kino" er laga på samme måte med småfolk som spiller teater inni ei diger kasse, og Gulliver får folka til å tro at historien fra både StarWars og Titanic er tatt fra hans eget liv. Problemet er at det ikke er så mye å le av her. Man kan tidvis humre litt fordi det er så forbanna fjernt, men de fleste poengene som er ment å være morsomme blir egentlig bare flaue. Så sant man ikke er 11 år, for da er sikkert filmen knall. Det eneste som jeg faktisk lo en del av var da han etterhvert blir fanga av en kjempe, i form av ei lita jente som bestemmer seg for at Gulliver skal bo i dokkehuset hennes, med alle de grusomme prøvelsene det medfører.

"NEI DET GÅR IKKE LIKE BRA Å SI KNULLIVER!!!"

Hvis du orker å se ferdig hele filmen, så har jeg en utfordring til deg. Klarer du å ikke bli flau av det lille "musikalinnslaget" før rulleteksta, så er du mer mann enn meg. Jeg følte umiddelbart behov for "Mikke Mus-drops" og sprit.