Jack Black pisser på småfolket

(Den plakaten her gir en overraskende god pekepinn på hvor flate og rare effektene er i filmen.)

Da mener jeg ikke dverger, jeg mener virkelig småfolket. Hadde egentlig ikke planer om å se den, men jeg bestemte meg likevel for å lide meg gjennom Gulliver's Travels, den nye filmen til Jack Black. Se på det som en god gjerning til ære for de tre (kanskje fire) faste leserne jeg har her. Værsågod!

"Ja bare skrik alt du vil, vi skal besudle deg som ei bondeskjøge."

For det første så syns jeg ikke Jack Black er spesielt morsom i utgangspunktet, og for det andre fikk jeg inntrykk av traileren at filmen var en cheesy smørje full av klisjéer og sannsynligvis bare morsom for barn og sinker. Det siste stemte overraskende bra, tro det eller ei.

"Gulliver og Knulliver er ikke det samme nei, det sa jeg istad."

Jack Black spiller en "crazy", småfeit og litt stusselig type (gjør han ikke alltid det?) som har jobba på postrommet i et forlag i ti år uten å komme noen vei. Brått en dag blir en irriterende glatt kødd ansatt i postrommet, og kort tid etterpå blir han forfremma til Gullivers overordnede der, forståelig nok til Gullivers store fortvilelse.

"Yeah, but it's gonna be in 3D so we need something cool to really blow people's mind. Like uuuhm...a giant CGI robot he can fight or something! Yeah? YEAH!"

Gulliver har dessuten i lang tid sikla på ei journalistberte (Amanda Peet) som jobber i samme bygget og gjør så et desperat forsøk på oppnå kontakt med dette kvinnemennesket. I et svakt øyeblikk takker han ja til å prøve seg som skribent (for omsider kanskje å kunne stige i gradene), og blir spurt om å ta en båttur til Bermudatriangelet for å skrive en artikkel. So far so good.

"Måke!!!"

Båten kommer selvfølgelig inn i en freaky storm, blir dratt inn i en diger malstrøm og ender opp i Lilleputtland. Utrolig at jeg i det hele tatt orka å se den ferdig, for jeg skjønte ganske tidlig hvor det bar hen. Forresten har jeg lest hele Gulliver-historien i en Donald Pocket da jeg var liten, og den var mye bedre.

Filmen er tydeligvis laga med tanke på 3D, for stort sett samtlige scener har noe litt unaturlig og rart over seg. Akkurat som om de med vilje har prøvd å ha skarpe objekter både i forgrunnen, mellomgrunnen og bakgrunnen. Det ser litt ut som masse ting er klipt ut av papir og plassert med forskjellig dybde inn i bildet. Man ser også veldig lett hvor det er brukt green screen, noe som gjennomsyrer omtrent hele filmen fra start til slutt.

"Jo du er flink til å klatre, men jeg kommer bare ikke over at pikken min er større enn deg."

Gulliver våkner opp fastbundet av småfolket, blir fengsla inni ei hule, og blir omsider tilbedt som en gud etter å ha redda kongen fra å brenne ihjel ved å slukke brannen i slottet med tiss. Ja, det er en sånn film. Han pisser også masse på generalen, som ikke var spesielt begeistra for Gulliver i utgangspunktet, noe som ikke akkurat bedrer forholdet mellom de.

"Huøørgh!"

Prinsessa, spilt av Emily Blunt (som var tett nok til å velge denne filmen fremfor en rolle i Iron Man 2, altså et nek) overspiller noe helt sykt, og selv om det sikkert er meninga så blir det bare for dumt når ho blir kidnappa midt på lyse dagen og utbryter "I'm being kidnapped!" kjempehøyt og med overdramatisk tonefall og gestikulering. Uten å gjøre noe som helst motstand. Den overdramatiseringen i språket er tydeligvis noe de prøver å gjøre et lite poeng ut av, men det var ikke spesielt morsomt. Det blir gammelt veldig fort.

"Håret ditt ser nesten ikke fett ut nå, men det er jo ennå tidlig i filmen."

Lilleputtene er ganske primitive av seg, så Gulliver er rask med å lansere konsepter fra vår verden basert på vår teknologi, og later som om det er hans egne påfunn. Man kan se reklameplakater for "Gavatar", "G-Pad", og mange andre ting hvor navnet er basert på en kjent merkevare kombinert med navnet hans. Han får de også til å bygge en diger scene og stæsher opp småfolk i KISS-kostymer så han fortsatt skal ha muligheten til å "spille" Guitar Hero.

Ord blir fattige...

En "kino" er laga på samme måte med småfolk som spiller teater inni ei diger kasse, og Gulliver får folka til å tro at historien fra både StarWars og Titanic er tatt fra hans eget liv. Problemet er at det ikke er så mye å le av her. Man kan tidvis humre litt fordi det er så forbanna fjernt, men de fleste poengene som er ment å være morsomme blir egentlig bare flaue. Så sant man ikke er 11 år, for da er sikkert filmen knall. Det eneste som jeg faktisk lo en del av var da han etterhvert blir fanga av en kjempe, i form av ei lita jente som bestemmer seg for at Gulliver skal bo i dokkehuset hennes, med alle de grusomme prøvelsene det medfører.

"NEI DET GÅR IKKE LIKE BRA Å SI KNULLIVER!!!"

Hvis du orker å se ferdig hele filmen, så har jeg en utfordring til deg. Klarer du å ikke bli flau av det lille "musikalinnslaget" før rulleteksta, så er du mer mann enn meg. Jeg følte umiddelbart behov for "Mikke Mus-drops" og sprit.