Melancholia meg i ræva

Kirsten Dunst naken. Sånn, da har du sett det og slipper å se filmen. Heldige deg.

Et bedre og mer treffende navn på filmen burde vært "Langtråkigsomfaena". Med "Lars von Triers" først da, det er utrolig viktig å få med. Hvordan noen kan snekre sammen en så umenneskelig kjedelig og intetsigende film er for meg et mysterium. Men det hjelper sikkert hvis du heter Lars von Trier og er sånn over gjennomsnittet wannabe "artsy". Da får du mer enn nok penger i støtte til å produsere sånt avfall, og i tillegg får du med deg relativt store og kjente skuespillere som gjerne vil virke dype ved å delta på sånne "kunstprosjekter". Lars von Trier tror han er no, og det lukter filmene hans på lang avstand også. Men kjære Lars, du kan smøre så mye hundebæsj på skiva di du bare orker, det blir ikke nugatti fordet.

Filmen handler om Justine, spilt av Kirsten Dunst, som skal gifte seg med en eller annen skroting i dress. Og absolutt alle de 130 minuttene filmen varer foregår på en herregård av noe slag, og mesteparten av tida er man midt i bryllupsselskapet. Filmen er delt i to, første del heter "Justine" og andre del heter "Claire". Kjekt? Det holdt dessverre ikke for min del, for jeg ble nødt til å dele den opp i tre deler for å orke å se hele skiten. Kiefer Sutherland er med, John Hurt er med, Stellan Skarsgård er også med...men hvem bryr seg når filmen er så døll? Innendørs er bildet konstant i kvalmende gultoner, litt som falmet tapet hos en 80-åring som har røyka to pakker om dagen siden han ble konfirmert. Ute er det sykelige blåtoner som får alle til å se ut som de fryser, og gir alt et deprimerende og kjølig belegg.

Melancholia er navnet på en planet som man oppdager er på vei mot jorda og som vissnok skal passere "skummelt nært" oss. Men nesten helt i begynnelsen av filmen så ser man den gigantiske planeten kræsje i (og fortære) jordkloden, så slutten er allerede avslørt sånn sett. Bare ikke tro at dette er en katastrofefilm, jeg vet ikke om den muligens er for kjedelig til å kunne kvalifisere til en sjanger i det hele tatt. Så hva er vitsen med å se filmen da? Jeg satt likevel og venta på at det skulle skje noe katastrofe-aktig mot slutten, men nei. For å irritere meg enda mer så er nesten all dialog fremført som mumling og hvisking, konstant avbrutt av ekstremt svulstige toner fra et strykeorkester som gir alt. Lyden på musikken er så vanvittig mye høyere enn dialogen, så hver gang musikken virkelig tar av og prøver å understreke et poeng som ikke er der, ender jeg opp med å skru lyden ned. Så kommer det hviskende dialog igjen, og jeg banner mens jeg skrur lyden tilbake opp. De samme orkestertonene blir brukt igjen og igjen og igjen, og prøver å skape en litt ubehagelig stemning. Man får litt følelsen av at "noe" er på vei, det er et eller annet som kommer. I mitt tilfelle var det nattesøvn.

Melancholia er en sånn film hvor det egentlig ikke skjer noen verdens ting, og jeg tipper de folka som syns den er fantastisk bra er akkurat de samme folka som klarer å se noe dypt og viktig i abstrakt kunst. Sånne ser ting som ikke er der, og klarer på mystisk vis å tolke det dithen at det ligger en dyp filosofi bak verket. Med Melancholia ligger det ikke stort annet bak enn en stormannsgal danske med altfor mye penger i filmstøtte og naive skuespillere som tror de får være med på noe viktig. Hvis det eneste Kirsten Dunst ville oppnå var å vise puppa sine så kunne ho valgt en mye bedre film å gjøre det i. Hvorfor gjorde ho det ikke like gjerne i Spider-Man?

Syns du livet er altfor langt? Har du litt over to timer du ikke aner hva du skal bruke på, og av en eller annen grunn vil at de timene skal føles som de varer i en halv dag? Se Melancholia da vel! Men ikke se den sammen med noen, se den alene. Det er ingen vits i å plage vennene sine eller kjæresten sin sånn. Skal du på død og liv se den med noen, se den med noen du ikke liker.

Halvannen time ren og skjær jævelskap...

Fire timer søvn i løpet av natta gjør noe med folk, så det kan for all del hende det også var en faktor som spilte inn her. Planen var å legge seg på sofaen i natt og se på en eller annen random drittfilm til jeg sovna. Hadde stilt inn tv'en på sleep timer og greier, som til og med ville skrudd seg av rett før filmen egentlig skulle vært slutt (fordi jeg ikke fant noe tidspunkt i menyen som matcha filmens totale spilletid.) Jeg hadde altså i utgangspunktet ingen ambisjoner om å se den ferdig, og jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva den egentlig handla om. Filmen skulle bare være noe lavt støy i bakgrunnen mens jeg sovna. Alt jeg visste var at den var i horror-sjangern.

Jaja...så feil kan man ta. Min fine lille plan om å sovne rolig til en tilfeldig film rullende i bakgrunnen var nok i overkant optimistisk. Planen ble erstatta med sadisme, vold, lettere kvalme, grov mishandling og en ekstremt ubehagelig film. Jeg husker hvor satt ut jeg ble av Martyrs, og den filmen gjorde meg fysisk uvel da jeg så den. Det er ikke noe som skjer ofte, og i natt skjedde det igjen. Filmen The Woman er til informasjon ikke filmen du bør velge hvis du ligger og prøver å sove. Den lar deg nemlig ikke få lov! Filmen biter tak i deg, lar tenna synke dypt inn i kjøttet ditt og rister deg entusiastisk i halvannen time.

The Woman er en sånn film som ikke er helt som du trodde den skulle være, sånn ut i fra trailern. Jeg tror kanskje det var derfor jeg ble så satt ut av at den tok en helt annen retning. En tilsynelatende ordinær familiefar oppdager mens han er på jakt ei dame som lever som en neandertaler uti skogen, og bestemmer seg for å fange kjerringa og dra ho med seg hjem. Kjelleren er tydeligvis et passende sted å oppbevare sånne skapninger, men selvfølgelig godt lenka fast så ho ikke kan finne på no krøll. Denne dama har ikke noe språk, og uttrykker seg ved å frese, knurre eller i stillhet kaste stygge blikk som antagelig betyr noe i stil med "Jeg vil tygge på deg til du dør". Ho ble forresten oppdratt av ulver. Hva forventer du at skal skje når du tar med deg noe sånt hjem?

Familiefarens drøm om å temme villdyret sammen med resten av familien går ikke helt som mannen hadde håpa på, for å si det sånn. Filmen gikk heller ikke som jeg hadde forventa, for en styggere og mer forskrudd historie har jeg sjeldent sett. Men klart, den har noen svakheter også. Det er noen ganger skuespillet føles litt for overdrevent, og jeg tenkte noen ganger at folk kanskje ikke ville oppført seg akkurat sånn eller sagt akkurat de tinga i virkeligheten. Ting blir til tider satt veldig på spissen. Og noen andre småting som kunne vært gjort annerledes for å forsterke illusjonen om at dette mennesket faktisk har bodd i villmarka hele livet, for eksempel forventer jeg ikke at man har lugg eller er glattbarbert under armene hvis det er tilfelle. Menmen, man klarer fint å se bort fra de småtinga der, for filmen har såpass mye annet å tilby at de detaljene fort blir glemt. På en måte så kom slutten kanskje litt for fort, men samtidig så var jeg ganske så god og mett av styggedom da rulleteksta kom at det var igrunn helt greit...

(Nei, ingen bilder med teite kommentarer denne gangen. Det bare...passa ikke. Se heller filmen!)

Smakebit på The Avengers!

Da er første traileren til Joss Whedons superheltfilm ute, og jeg gleder meg som et lite barn! Tror det er en fin ting at de har latt Whedon regissere den, han gjorde en utrolig bra jobb på både Buffy og Angel (tatt i betraktning budsjettet), og Firefly fikk jo kultstatus etter at den kom på dvd. Fantastisk serie!

In other news... Die Hard 5 er på vei, og tittelen på filmen blir "A Good Day to Die Hard". Bruce Willis sa jo en gang i et intervju at han aldri mer skulle spille i voldelige actionfilmer, litt fordi han var for gammel eller fordi han følte seg for "voksen" familiefar til å vise seg i hjernedød action. Men Die Hard 4 dukka opp etter den tid, så vi kan vel sikkert forvente samme kjøret i 5'ern! Gleder meg til den også vet jeg!

"McClane faces his greatest challenge ever, this time on an international stage, when his estranged son Jack is caught up in the daring prison escape of a rogue Russian leader, and father and son McClane must work together to keep each other alive and keep the world safe for democracy."

Jøss, huska ikke at John McClane hadde en sønn engang jeg...

Hopp, din jævel! Hopp!

"Jeg er så glad jeg endelig har funnet en som ikke er suicidal!"

Hvor langt er du villig til å gå for noen du virkelig bryr deg om? Er du villig til å dø for noen hvis handlingen i seg selv vil redde livet til vedkommende? Hva hvis det stod mellom deg og en annen person og du måtte velge? Sånne spørsmål er igrunn essensen i The Ledge, regissert av Matthew Chapman (en fyr jeg aldri har hørt om, og som ikke har regissert noe som helst de siste 20 åra.) Charlie Hunnam (fra Sons of Anarchy), spiller Gavin som står ute på en kant på taket av en bygning, klar til å hoppe. Hvorfor han har tenkt til å hoppe? Det er litt komplisert...

"Nhaaai, ikke kom nærmere! Jeg hopper! Serr! Jeg hopper!"

Det handler mye om tro, håp og kjærlighet. Og puppa til Liv Tyler. De var egentlig ikke så fine, sånn for å ha sagt det. Sikkert uendelig mange som under LOTR-filmene tenkte at de hadde skikkelig lyst til å se Arwen kaste av seg fillene og hive seg brunstig over Aragorn, men det skjedde jo som kjent aldri. Annet enn i bisarr fan-fiction skrevet av snåle oversminka japan-freaks på ymse internettfora her og der.

"Hopper nå! Shit, det er langt ned! Like før jeg hopper nå!"

Tipper det også fins minst en story der ute hvor Saruman og Gandalf har lystig homsesex oppe i tårnet. Med kreativ bruk av magiske staver og dryppende vått skjegg. Folk er grenseløst skrullete når det kommer til fantasier som omhandler filmhelter og denslags, og man kan finne detaljerte beskrivelser av intim omgang mellom figurer som aldri burde vært nakne sammen. Jeg syns det bare er sykt, skremmende og fjernt. Anywayyy...

"Redd nei? Kan hoppe akkurat når som helst jeg! Bare venter litt fordi jeg vil det."

Mens han står der på kanten og titter ned på gata, så kommer en purk som prøver å snakke Gavin ned. Altså ikke ned utafor kanten, men ned som i inn i trygghet igjen. Gavin prøver å forklare. Han bor i en leilighet i samme etasje som Liv Tyler og gubben hennes. Gubben er superkristen religiøs wacko, og etterhvert innleder Liv Tyler og Gavin et forhold. Det liker selvfølgelig ikke Mr. Jesusfreak, og ting utvikler seg i en retning som ville gjort en gjennomsnittlig erotisk thriller sånn passe stolt. Toppløs Liv Tyler og greier.

"Ok, på tre. En...to... Slutt da, nå kom jeg ut av det! Ok, EN! TO! ..."

Kristengubben og Gavin kommer utrolig dårlig overens helt fra første stund, for Gavin er absolutt ikke tilhenger av gudetro, og de havner i hissige diskusjoner om blind tro som minner meg om samtaler jeg sjøl har hatt med religiøse fanatikere. Det er ubehagelig, og det ser faktisk litt ubehagelig ut også.

"JA FOR DET ER KANSKJE IKKE SÅ LETT Å HOPPE NÅR ALLE DERE STÅR I VEIEN DER NEDE ELLER?! GIDDER DERE!?"

Filmen ble riktignok litt for forutsigbar mot slutten etter min smak, men er absolutt verdt å se hvis man kjeder seg. Puppa til Liv Tyler også.

Blasfemi! Twilight-driten må brenne!

VG har en merkelig liten artikkel idag om den kommende Twilight-filmen, og skriver litt om trailern:

"Traileren for den nest siste «Twilight»- filmen viser Bella Swan gravid. Men hun ser ikke ut til å ha det så bra."

Hæ? Gravid?! Åssen? Men... Hæ? Jeg vet ikke hvor forfatteren Stephenie Meyer har vampyrkunnskapen sin fra, men en vampyr er da i praksis død og kan derfor ikke gjøre noen gravid!? Det her trodde jeg var allmennkunnskap! Er du vampyr så har du heller ikke pust, for det har jeg lært av å se Buffy! Man bør også unngå sollys (eventuelt smøre seg godt), være sparsommelig med hvitløk, og ikke lene seg for hardt mot spisse tregjenstander med overkroppen. Dette er vel noe alle vet?

Så hva er det egentlig som gjør Edward til "vampyr" da? Ja, jeg skriver "vampyr" fordi det her strider mot omtrent alt det som fins av vampyrmytologi. Hvis han tåler sollys, er I LIVE, og kan spise så mye hvitløk han bare orker (det her vet jeg ikke om stemmer, men jeg ser for meg at det godt er tilfelle), hva gjenstår da? Drikker'n blod? Hvis det er det eneste han gjør, så er han ikke vampyr. Da er han bare gæærn! Hva annet kan han gjøre da tro? Kan han gi blod? På sykehuset mener jeg. Kan han gi sæd? Mest sannsynlig!

Så min teori er at Bella har hatt seg med noen andre, kanskje han bodywax'a "varulvgutten" med trutmunn og små streker til øyne! Eventuelt er det innbilt svangerskap!

Men skulle det være tilfelle at Edward ikke er vampyr, og dermed har klart å gjøre kjerringa gravid så vil det vel etterhvert poppe ut en liten blek sak som glitrer i sola. En liten blodfattig gargoyle med samme hud som overflaten på sånne små pynteugler som skifter farge etter været.

Vampyr meg i ræva!

Se heller: Alt annet i absolutt hele verden.

Men når jeg først er inne på alternativer, så vil jeg anbefale en episode av X-Files fra sesong 5, som heter "Bad Blood". Den er rett og slett fantastisk!

Two men, one week...

Førsteinntrykket mitt av Owen Wilson henger litt igjen ennå, kanskje litt for mye, for det ødelegger og gjør at jeg er forutinntatt når jeg skal se nye filmer som han spiller i. Owen Wilson skal liksom være litt awkward og snål, men samtidig tilstrekkelig sjarmerende til at det veier opp akkurat såpass at folk ikke rister på huet og går sin vei. Det var vel Armageddon som var første filmen jeg så ham i. Han rare med cowboyhatten som snakka som om han konstant var bittelitt rusa på et eller annet giftig.

"Men du er vel ikke så mett at du ikke orker drops? De er gode!"

Jeg digga Armageddon jeg, samme hvor cheesy og amerikansk den faktisk er, og til tross for at storyen er helt beyond urealistisk og tullete. Eller, er det egentlig så usannsynlig at det hadde vært USA som redda oss dersom en asteroide kom hylende mot jorda? Hvem ellers skulle redda oss? Russerne? Tvilsomt. Kan hende japanerne hadde bidratt med litt billig og avansert elektronikk da, men jeg kan ikke se for meg et annet land som er mer i stand til å gjennomføre no sånt enn USA. Anyway...jeg snakker meg bort!

"Jeg ble påkjørt bakfra! Nakken, halsen, bakhodet, alt mellom ansiktet og skuldrene bare forsvant. Heldigvis kom purken."

Hall Pass, som er enda en sånn komedie hvor en gjeng i 40-åra skal drekke, pule og være rampete er egentlig ikke spesielt morsom. I allefall ikke nok til å skille seg ut eller overgå filmer som The Hangover og Old School, som er filmer i veldig samme stilen. Og siden det er nettopp en komedie de har prøvd å lage, så er det litt trist. Filmen er ikke helt håpløs da, jeg gadd jo tross alt å se den ferdig, selv om jeg sovna i første forsøket og måtte bruke to kvelder på å få sett den. Den er litt artig, men ikke noe bedre enn de filmene jeg allerede har nevnt. Du vet hva du får, og det er en helt midt på treet komedie. Hele konseptet går ut på at Wilsons rollefigur er en kåt jævel som snur seg etter det meste som kommer vrikkende nedover gata, og etterhvert blir kona hans såpass lei at ho gir'n et "hall pass". Han får en uke "fri" fra hele ekteskapet så han kan boltre seg som han vil, med hvem han vil.

"Lukter hva da? Merker ingenting jeg."

Kameraten hans får etterhvert nøyaktig samme tilbud, etter at han en sen kveld blir tatt av purken for å ha runka i bilen sin (er det ulovlig egentlig?). Men selvfølgelig, etterhvert blir det mer og mer tydelig at det bak i kulissene står en mann og vifter med sånn diger skum-pekefinger som det står MORAL på. Og moralen blir så altfor altfor tydelig mot slutten av filmen. Jeg skjønner at de følte de måtte utjevne balansen litt, så ikke hele filmen bare handla om at utroskap er ålreit. Men det var veldig lett å se moralen komme snikende fra milevis unna, og her får man følelsen av å ha sett hele greia mange ganger før. Bonuspoeng for pupper. Filmer med pupper scorer alltid litt høyere hos meg enn filmer uten pupper. Hvis eneste forskjellen er nettopp pupper. En dritbra film blir hakket bedre med pupper, og en dritdårlig film vil også virke litt bedre med pupper. Vinn-vinn!

"Nå som dere står sånn ved siden av hverandre så innser jeg at jeg egentlig ikke liker noen av dere. Dere er ekle. Og du Jenny, du lukter fisk."

Spoiler alert:

Selvfølgelig finner Owen Wilsons rollefigur ut etter at hele uka har gått at han egentlig ikke var interessert i noen andre damer enn kjerringa si likevel, og en happy ending er dermed uunngåelig. Hurra for moralen.


End of spoiler.

Det morsomste i hele filmen, og egentlig det eneste jeg virkelig lo av, var en scene helt på slutten av filmen hvor rollefiguren til Stephen Merchant (ja, han hadde en liten bi-rolle her, samme fyr som er med i Ricky Gervais show, genial komiker) ser for seg hvordan ting ville utvikla seg dersom han fikk et "hall pass". Helt fantastisk bra scene!

Jeg tror jaggu jeg legger ved den scena her helt tilslutt jeg, og trailern i bånn!

Stephen Merchant-scena: http://www.youtube.com/watch?v=WIp_3rCJPuU (Nei, fordi Hollywood er rasshøl så fikk jeg ikke lov til å legge den direkte ut her)

Trailer:

Førsteklasses X-Men!

Problemet med superheltfilmer... Eller, problemet med å anmelde superheltfilmer er at jeg i utgangspunktet er forutinntatt. Jeg elsker superheltfilmer, så uansett hvor dårlig den hadde vært så ville jeg nok funnet noe jeg hadde syns var kult med den.

"Hvor lenge pleier sånne brannøvelser å vare da? Vi kan vel gå inn snart nå?"

Om det så bare var en utrolig kul superpower av noe slag, ei veldreid dame med tettsittende drakt, eller en superskurk så cheesy at han gjør filmen ufrivillig morsom. Jeg kunne aldri slakta en superhelt-film fullstendig (nei, Priest teller ikke som superhelt).

"Faen, kjerring! Kan du slutte å kalle meg Hellboy? Azazel heter jeg! AZAZELLL!!!"

Av de dårligste superheltfilmene jeg har sett, så tror jeg den andre Fantastic Four-filmen står øverst på pallen blant de bedritne. Oi, der glemte jeg brått Catwoman. Catwoman ville vært på toppen av lista over de kjipe, og Silver Surfer-driten nedgradert til en andreplass. Jeg har nok sett fler elendige, men kommer ikke på noen i farta. Anywayyy...

"Du kødda ikke da du sa du hadde kjøpt speil."

Nei fy faen. Watchmen! Watchmen for helvete! Watchmen er den absolutt dølleste og kjipeste "superhelt"-filmen jeg har sett hittil. Nei, jeg driter i hva kritikerne eller hva noen andre måtte mene. Den er så uendelig treg at jeg tror jeg ville besvimt av kjedsomhet hvis jeg skulle sett den om igjen. Jada, nyyydelig bilde, fin tettsittende drakt på ho svenske berta, men fytti SATAN for en langtråkig film!

"Det er glatt ute, ta på deg hjelmen før vi går. Kom igjen. Ta den på."

I Watchmen bruker de tre timer på å fortelle en historie som kunne vært unnagjort på et kvarter. Pluss blå kukk. Mye blå kukk i den filmen! Tre dinglende herrelem på en gang i samme skjermbilde, mener jeg å huske. Siden jeg så den på kino var det tre relativt massive blå batonger. Noe som blir i overkant selv for meg, som liksom er lege. Men da fant jeg i allefall tre superheltfilmer som er bånn i bøtta ræva med kattebæsj. Det var i allefall ikke den filmen jeg var og så på kino nylig, for den var helt knall! Så istedenfor å lese resten bør du stikke på kino umiddelbart og se X-Men: First Class!

Fra venstre: Kristen Gislefoss (kom igjen, det ligner!), Frisbee-Chest Guy, Stripper Chick, Inferno Smurf, og Professor Blodfattig.

Når det er sagt, så kan jeg sikkert utdype litt nærmere...for de barna som kanskje ikke har kjennskap til så mye superheltfilmer av en eller annen grunn. Kanskje de bor i en sånn Fritzl-kjeller f.eks, og eneste superhelten i livet dems er den ekle, korpulente gamle mannen som daglig kommer halvnaken inn i rommet med et triumferende glis, hånkle som kappe, dagens middag i en kopp i høyrehånda, og venstre godt planta et sted der ingen skulle tru at noko kunne bu.

"Skulle du ikke vise meg beistet da?"

Det her går i helt feil retning merker jeg. La meg prøve å få vridd det tilbake igjen. Fritzl var tysk ellerno sånt? Tyskland...da tenker man automatisk Hitler...Han var også ganske kjip. Men Hitler hadde konsentrasjonsleirer, og i en av de befant Erik Lehnsherr seg, han som senere skulle ende opp som Magneto. Erik kan manipulere metall, men dessverre bare hvis det trigges av noe traumatisk. Spør mora hans, ho vet nok hva jeg mener. Nei, ikke sånn traumatisk.

Kristen Gislefoss bak spakene. Blå og forbanna!

Historien foregår på 60-tallet, midt under den kalde krigen mellom Sovjet og USA, komplett med ubåter og atomraketter. Og i dette tilfellet; mutanter! For en som er blodfan av X-Men-trilogien så er det utrolig tilfredsstillende å få vite bakgrunnshistorien til konflikten mellom Magneto og Charles Xavier.

"Vi må ta en prat, Titty... Jeg tror ikke helt vi vil det samme lenger."

Sistnevnte rusler rundt på to friske bein, har fyldig hårmanke og er en velartikulert professor, men med den fordelen at han er tankeleser. Ikke helt lik den gamle Professor X fra trilogien altså, som stort sett sitter på ræva. Man får også møte en ung Mystique, nerden som senere blir kjent som Beast, Emma Frost (diamantkjerringa fra Wolverine-filmen), og en hel del andre.

"Over 18 ja, det skåler vi for vettu. Skal hente en til med en gang jeg."

Litt på samme måte som i Wolverine-filmen får man stifte bekjentskap med fler mutanter enn man egentlig hadde regna med i utgangspunktet, og det liker jeg! Mutantene dukker opp en etter en, etter at Charles får tilgang til den aller første versjonen av Cerebro, og han og Erik drar ut for å verve de. Jeg kunne ikke unngå å glise som en idiot av en fantastisk bra "cameo appearance" akkurat i det partiet av filmen.

Fra venstre: Magneto, Trinity, Titty McCuddle og Hellboy.

Kevin Bacon spiller filmens badguy, Sebastian Shaw, og er selvfølgelig også mutant. Greia hans er at han kan absorbere energi, for så å sende den ut igjen omtrent akkurat som han måtte ønske. Bacon har et ufattelig dumt navn (det burde sies oftere?), men gjør en utrolig bra figur som slemming her. Imponerende egentlig.

Spille sjakk mot en tankeleser. Da er du tett da.

Jeg tror egentlig ikke det er noe vits i å avsløre mer av historien, for hvis man er X-Men-fan så er det morsommere å finne ut resten sjøl. Men joda, det blir selvfølgelig en final showdown, masse tøffe effekter og en slutt som danner en fin plattform de kan bygge videre på, og som også passer fint inn i historien vi allerede kjenner fra før. Heldigvis er filmen ikke i 3D, så det går an å få med seg litt mer av hva som foregår på lerretet enn det som var tilfelle med f.eks Thor.

"Æææh! Hånda mi er dritstor på skjermeeen!"

Et spørsmål helt tilslutt, som ikke er annet enn dårlig kamuflert kommentarfisking: Hva skulle vært ditt superhelt-navn, og hvilken eller hvilke superpowers ville du hatt? Det ble to spørsmål det. Neida, det gjør ingenting om det er obskønt!

Tilgi meg, Fader...for jeg syns filmen Din suttet esel-lem

Kors i panna og null øyenbryn. Sånn går det når du sovner i fylla på kristen sommercamp. :(

Priest er enda en sånn film som gjør at jeg føler meg gammel. Jeg hadde digga den hvis jeg var sånn 12-13 år ellernoe og lett hjerneskada av løsemidler, men for en i en alder av 31 og som ser såpass mye filmer som meg fremstår den som noe masete og flashy møl. Tipper den er laga av folk som har musikkvideoer som største inspirasjonskilde, mynta på folk i hasj-koma som får mesteparten av kulturen i livet sitt servert intravenøst fra MTV. Nå er det bare et par dager siden jeg så den, men allerede har jeg klart å fortrenge mesteparten av filmen, og dersom jeg hadde blitt bedt om å gjenfortelle plottet ville det blitt noe i stil med dette: "En gjeng utstøtte prester med overnaturlige slåsseskills bekjemper datanimerte vampyrer (litt under radaren) i en fremtidsverden av typen Blade Runner møter Mad Max, blanda med blå pissoar-kuler for fargens skyld".

Ikke spør meg åssen ho orker å gå med den frakken når det er så varmt at til og med ørkensanda brenner.

For at det ikke skal være noe tvil om hvem som er prester, så har de et digert kors tegna med sprittusj midt i panna. Da er det jo lettere å se forskjell på folk også, noe som er en fordel for begge sidene i konflikten. Man vil jo ikke drepe sine egne, og siden alle er kledd i skinn, lakk og latex skjønner jeg at det kan være forvirrende til tider. Heldigvis fant noen på "kors i panna"-konseptet! Men jeg stusser over at ingen turte å kommentere hvor dumt det faktisk ser ut, før de bestemte seg for å gjøre alvor ut av det. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker hvor vampyrene kommer fra og hva de egentlig vil, men helt på starten av filmen er det en ganske bra laga animert sekvens som forklarer mye av forhistorien. Men åpenbart ikke bra nok til at det ble hengende igjen i hukommelsen. Rart åssen menneskehjernen effektivt fortrenger kjedelige minner uten at man trenger å anstrenge seg, jeg husker f.eks ingen verdens ting av økonomitimene fra videregående.

Den klassiske "Nå løper vi fort mot hverandre, hopper opp i lufta og klasker sammen"-scena, mellom goodguy og badguy.

Paul Bettany (han litt blodfattige øyenbrynløse albinobøgen fra The Da Vinci Code) spiller hovedrollen, og Maggie Q (fra Nikita) spiller sidekicket hans. Sammen slåss de i slow motion mot masse CGI-vampyrer, og kjører rundt på rare motorsykler som det ser ut som de har stjålet fra Mos Eisley og fått Lucious Fox til å mekke litt på. Presten har en bibel med skjulte, små kors som spretter opp i lufta og blir til blodkristne kastestjerner, vi får en flashy togsekvens med eksplosjoner og en final showdown helt tilslutt, hvis man kan kalle det det (som var skikkelig lite tilfredsstillende.) Slutten var generelt bare kjip.

"Hehehehehe, sjekk de spiser dattra di a!"

Filmen er nok basert på noe tegneseriegreier, men kvalitetsmessig er den en ny Jonah Hex i min verden. Ikke misforstå, jeg elsker jo superheltfilmer (spesielt X-Men og Marvel-filmer generelt)...men det her funker ikke. Se heller Van Helsing om igjen. Forøvrig kunne jeg tenkt meg å se Jesus anmelde den filmen her.

Anbefales for folk med avansert ADHD, eller de som ukentlig prøver å vinne sms-konkurransene på Sonen midt på natta.

Sinnakjøring fra Hælvette

Akkurat nå sitter jeg og prøver å fordøye filmen, for den her var virkelig i drøyeste laget. Se for deg at du får servert lasagne som smaker sånn passe godt, men hvor du etterhvert oppdager at det er noe som ikke helt stemmer. Det skal vel ikke være erter i lasagne? Og muligens ikke kinaputter? Hmmm... Det smaker jo fortsatt helt greit da. Åh, en kindereggfigur! Ok, nå holder det. Nææ!?...Badehette!

"Ja, nå spytta du ganske langt!"

Kjørelæreren min sa at man ikke burde kjøre bil hvis man var veldig følelsesmessig påvirka av et eller annet, f.eks hvis man var veldig sinna eller veldig lei seg. Det driter i såfall Nicolas Cage en lang, rykende fartsstripe i. Drive Angry er en merkelig film. Eller, Drive Angry 3D, som sikkert er den helt korrekte tittelen. Jeg ante uråd ganske tidlig, for tempoet i filmen gikk såpass kjapt at jeg ikke helt fikk med meg motivene til de forskjellige karakterene, og jeg sliter med å engasjere meg i storylines hvor jeg ikke rekker å bli kjent med hovedpersonene

"Du bare smiler du, har du sett åssen jeg ser ut eller? Det gjør dritvondt!"

Man får liksom kasta ting i trynet hele veien, og hvis ikke det går spesielt innpå deg så haster de videre til neste ting de kan kaste i trynet ditt, i håp om at det kanskje fungerer bedre. Sånn går det gjennom hele filmen.Og når jeg sier kaster i trynet, så mener jeg virkelig det. Ting flyr mot kamera hele tida, i et ynkelig forsøk på å gjøre noe ut av at de absolutt skulle lage filmen i 3D. Noen mener dessverre at en film i 3D må bare inneholde masse flygende dritt som skal gi deg illusjonen av at du burde dukke unna. Jeg så den i 2D, og det gjør ikke saken noe bedre.

"Gjør det vondt? Det kjennes ut som du har noe i munnen ja..."

Det er bare så altfor åpenbart at de var tomme for idéer allerede før de begynte å filme den, siden det eneste som skjer er at ting flyr mot kamera på craaazy vis, og gjerne i slow motion. Nicolas Cage har nok en gang børsta støv av den gamle skoesken med alle de 7 forskjellige parykkene sine, og fått et eller annet nek til å sveise på litt hår, denne gangen er det blonde lokker som pryder toppen av det lange hesteansiktet hans. Deilig.

"Hæh!? Husker du ikke det? Sean Connery var jo med og. Jeg spilte han ene soldaten ute på Alcatraz vettu, han litt triste. Seriøst? Husker du ikke? Jeg kjørte deg hjem siste dagen og greier. Jo, vi har møtt hverandre før vi! Herregud, TENK da! Jeg hadde hvitt hår da også. ...Husker du Michael Bay da...?"

Men ok, storyen er omtrent som følger: Nicolas Cage har rømt fra Helvete, tydeligvis i bil, og er ute og jakter på en fyr som tilfeldigvis er en satanistisk sektleder (jadda!), og som drepte dattera hans og stjal dattera hennes igjen. Altså...barnebarnet til Cage. Ungen skal antagelig brukes som grytekjøtt i et rituale, men det ser ikke ut som det er noe hastverk med akkurat det, de bruker jo en føkkings evighet på å komme til saken i den filmen her.

"Nei, vi kan ikke legge på pølsene ennå! Da smaker de jo bare tennvæske?"

Samtidig som Cage er ute på sin lille vendetta, så blir han jakta på av William Fictner (som har en jævlig kul rolle i Prison Break), en skuespiller jeg faktisk har utrolig sansen for. Han kaller seg bare "the accountant", og agendaen hans skjønner man egentlig ikke stort av før det nærmer seg slutten. Men han holder visst til i Helvete han og, egentlig. Populært sted.

"Hasta la vista, baby."

Jeg er opptatt av at filmer skal underholde meg, og det gjorde faktisk Drive Angry hele veien. Selv om den ikke gjorde det sånn som regissøren hadde planlagt. Jeg lo høyt flere ganger, for filmen er komplett idiotisk, den er absurd ut av en annen verden (spesielt motell-scena hvor Cage har seg med ei kliss naken kjerring, samtidig som han sjøl er fullt påkledd, inkludert solbriller, og slåss med en haug badguys, uten å dra ut pikken), og har fryktelig mange "What the FUCK?!"-moments, hvor man ikke vet om man skal le eller bare rive av seg ansiktet. Men underholdende, det er den faktisk. Skuespill, dialog, effekter og historien...alt er så over-the-top at den er verdt å få med seg. Bare vær oppmerksom på at det er en forbanna tullefilm.

"Hehehehehehe, nei jeg er bare sinna når jeg kjører bil!"

Effektene er forøvrig ikke troverdige for fem øre, så budsjettet her har nok for det meste gått til å betale ned gjelda til Cage tenker jeg. Nå skal ikke jeg komme her og påstå at jeg har noe greie på dataeffekter, men jeg ser for meg at mye kunne vært unngått dersom man ikke overlot jobben til de som lager Muppet Show.

"SATAN! SATAN! SATAN! SATAN! SATAN! WOOOHOOO!"

Jaja, uansett så kan du jo sjekke ut trailern:

Stop! Hammertime!

Jeg elsker superhelt-filmer, og spesielt de fra Marvel! Glæden var derfor stor da Thor skulle beskues på kino i 3D nylig, og man hadde tilnærma hele kinosalen for seg sjøl. For de som ikke aner noenting om Marvels versjon av Thor og bare har kjennskap til den norrøne utgaven, så tror jeg kanskje filmen kan virke litt fjern. Marvel har dratt ting ganske mye lenger kan man si... Uten at jeg skal si noe mer enn at Åsgård er litt mer spektakulært og high-tech enn sånn man får det beskrevet i norrøn mytologi.

"Høæææærrrgh!!! Wohoooo!!!"

Det fins kjip, billig 3D, og det fins bra 3D. Thor befinner seg sånn omtrent midt mellom, men heller mest mot sistnevnte. Det er ikke sånn som i Resident Evil 4, hvor ting ser ut som flate papirfigurer plassert med forskjellig avstand fra kamera...men heller ikke like imponerende som i Avatar, hvor alt i hele bildet var møysommelig gjengitt i tre dimensjoner og man kunne skille hver minste lille ting fra hverandre i dybden.

"Du, gutten min?"

"Ja, pappa?"

"Nå tar vi det littegranne med ro her, du trenger ikke løpe rundt med den hammer'n og skrike sånn hele tida."

"Jo-o!"

"Nei, nå kutter du ut. Mamma sover!"

 Altså, ikke misforstå, Thor var fin i 3D den, men man kunne skimte bittesmå "feil" i dybden her og der, hvis man virkelig lette etter de. Noe jeg selvføligelig ikke klarer la være å gjøre.

"Grrrhææææ!!! Hæhæhæhæææ!!! Ææææhhæhæhæhææ!!! Wohohoooo!!!"

En annen ting jeg syns er kjipt (men det er med 3D generelt), er at i det mest hektiske scenene (som f.eks litt close-up slåssescener) er det ofte litt vanskelig å få med seg hva som skjer. Ikke bare skal man prøve å finne noe i bildet å fokusere på, men man må også vite hvor i dybden man skal se. Det er ikke alltid man rekker det i sånne scener, så den biten tror jeg faktisk vil gjøre seg bedre på bluray i god gammeldags 2D.

"Nei, nå tar pappa hammer'n din! Når du ikke klarer å oppføre deg så må det bli sånn. Jeg har lagt den på et lurt sted, og du skal få den tilbake når du har skjerpa deg."

Odin, spilt av Anthony Hopkins, er en gammel, klok og godt likt konge som tilsynelatende synger på siste verset. Han er i allefall ikke helt i form for tida (gikt og blødninger fra gummene). Og før han stempler ut for godt er det kanskje greit å utnevne en av sine sønner til å bli nestemann ut. Thor er litt sånn arrogant, kjepphøy drittunge som suger til seg oppmerksomheten fra folktet som en svamp, og Odin ser tilslutt ingen annen løsning enn å ta fra sønnen hammeren, kreftene og rustningen og sender ham til jorda.

"Nei, du har ikke no her i Åsgård å gjøre fordi du er guling skjønner du vel! Jeg driter i de jævla vårrullene dine jeg. Du kan hjelpe meg med å finne hammer'n min, ellers så sier jeg til de andre at du er gul!"

Han må gjøre seg fortjent til alt sammen på nytt. Litt sånn som på de dokumentarene på TVNorge hvor frustrerte foreldre sender motbydelig bortskjemte drittunger til Irak og sånn, for å skjerpe seg. Jeg hadde ikke mye kjennskap til Chris Hemsworth fra før, men han gjorde seg bra i rollen som arrogant supergud. Selv om han kanskje virka litt anonym i starten av filmen.

"NHÆÆÆYYYIIII!!! Jeg VET at dere har tatt'n!!! SLIPP MEG!!! SLIPP!!!"

Gudene i Åsgård har lenge vært i krig med frostkjempene i Jotunheimen (ja, det høres litt småteit ut egentlig), men for øyeblikket har de overtaket, og frostkjempene gjør ikke så fryktelig mye ut av seg. Helt til de plutselig dukker opp og lager kvalme akkurat idet Odin skal velge en av sønnene sine til ny konge. Ting skjærer seg, Thor blir som sagt sendt på brat camp, og resten av filmen handler mye om åssen en superhelt fra fjerne Åsgård opplever møtet med samfunnet i New Mexico. Litt klassisk "fish out of water"-greie altså. Men filmen er knall den, Natalie Portman spiller en astronom av noe slag som kjører ned Thor idet han lander på jorda, og sammen med Stellan Skarsgård og et annet vedheng så prøver de å bidra der de kan, i Thors søken etter hammeren og veien hjem. Skulle jeg pirke på en ting jeg gjerne ville sett litt annerledes, så er det draktene til folka i filmen. Det blir fort litt plæstik eller halloween-kostyme over det. Men bortsett fra det, så er Thor absolutt verdt å se på kino, i 3D og med masse godteri!

"Faen pappa! Du måtte såklart legge den i en BÆSJ!"

For de som er like superhelt-film/Marvel-geeks som meg: sitt igjen etter rulleteksta og få med dere snutten helt tilslutt som avslører mer om den kommende filmen om The Avengers. Samme type snutt som var på slutten av begge Iron Man-filmene og The Incredible Hulk.