Førsteinntrykket mitt av Owen Wilson henger litt igjen ennå, kanskje litt for mye, for det ødelegger og gjør at jeg er forutinntatt når jeg skal se nye filmer som han spiller i. Owen Wilson skal liksom være litt awkward og snål, men samtidig tilstrekkelig sjarmerende til at det veier opp akkurat såpass at folk ikke rister på huet og går sin vei. Det var vel Armageddon som var første filmen jeg så ham i. Han rare med cowboyhatten som snakka som om han konstant var bittelitt rusa på et eller annet giftig.
"Men du er vel ikke så mett at du ikke orker drops? De er gode!"
Jeg digga Armageddon jeg, samme hvor cheesy og amerikansk den faktisk er, og til tross for at storyen er helt beyond urealistisk og tullete. Eller, er det egentlig så usannsynlig at det hadde vært USA som redda oss dersom en asteroide kom hylende mot jorda? Hvem ellers skulle redda oss? Russerne? Tvilsomt. Kan hende japanerne hadde bidratt med litt billig og avansert elektronikk da, men jeg kan ikke se for meg et annet land som er mer i stand til å gjennomføre no sånt enn USA. Anyway...jeg snakker meg bort!
"Jeg ble påkjørt bakfra! Nakken, halsen, bakhodet, alt mellom ansiktet og skuldrene bare forsvant. Heldigvis kom purken."
Hall Pass, som er enda en sånn komedie hvor en gjeng i 40-åra skal drekke, pule og være rampete er egentlig ikke spesielt morsom. I allefall ikke nok til å skille seg ut eller overgå filmer som The Hangover og Old School, som er filmer i veldig samme stilen. Og siden det er nettopp en komedie de har prøvd å lage, så er det litt trist. Filmen er ikke helt håpløs da, jeg gadd jo tross alt å se den ferdig, selv om jeg sovna i første forsøket og måtte bruke to kvelder på å få sett den. Den er litt artig, men ikke noe bedre enn de filmene jeg allerede har nevnt. Du vet hva du får, og det er en helt midt på treet komedie. Hele konseptet går ut på at Wilsons rollefigur er en kåt jævel som snur seg etter det meste som kommer vrikkende nedover gata, og etterhvert blir kona hans såpass lei at ho gir'n et "hall pass". Han får en uke "fri" fra hele ekteskapet så han kan boltre seg som han vil, med hvem han vil.
"Lukter hva da? Merker ingenting jeg."
Kameraten hans får etterhvert nøyaktig samme tilbud, etter at han en sen kveld blir tatt av purken for å ha runka i bilen sin (er det ulovlig egentlig?). Men selvfølgelig, etterhvert blir det mer og mer tydelig at det bak i kulissene står en mann og vifter med sånn diger skum-pekefinger som det står MORAL på. Og moralen blir så altfor altfor tydelig mot slutten av filmen. Jeg skjønner at de følte de måtte utjevne balansen litt, så ikke hele filmen bare handla om at utroskap er ålreit. Men det var veldig lett å se moralen komme snikende fra milevis unna, og her får man følelsen av å ha sett hele greia mange ganger før. Bonuspoeng for pupper. Filmer med pupper scorer alltid litt høyere hos meg enn filmer uten pupper. Hvis eneste forskjellen er nettopp pupper. En dritbra film blir hakket bedre med pupper, og en dritdårlig film vil også virke litt bedre med pupper. Vinn-vinn!
"Nå som dere står sånn ved siden av hverandre så innser jeg at jeg egentlig ikke liker noen av dere. Dere er ekle. Og du Jenny, du lukter fisk."
Spoiler alert:
Selvfølgelig finner Owen Wilsons rollefigur ut etter at hele uka har gått at han egentlig ikke var interessert i noen andre damer enn kjerringa si likevel, og en happy ending er dermed uunngåelig.Hurra for moralen.
End of spoiler.
Det morsomste i hele filmen, og egentlig det eneste jeg virkelig lo av, var en scene helt på slutten av filmen hvor rollefiguren til Stephen Merchant (ja, han hadde en liten bi-rolle her, samme fyr som er med i Ricky Gervais show, genial komiker) ser for seg hvordan ting ville utvikla seg dersom han fikk et "hall pass". Helt fantastisk bra scene!
Jeg tror jaggu jeg legger ved den scena her helt tilslutt jeg, og trailern i bånn!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar