Tilgi meg, Fader...for jeg syns filmen Din suttet esel-lem

Kors i panna og null øyenbryn. Sånn går det når du sovner i fylla på kristen sommercamp. :(

Priest er enda en sånn film som gjør at jeg føler meg gammel. Jeg hadde digga den hvis jeg var sånn 12-13 år ellernoe og lett hjerneskada av løsemidler, men for en i en alder av 31 og som ser såpass mye filmer som meg fremstår den som noe masete og flashy møl. Tipper den er laga av folk som har musikkvideoer som største inspirasjonskilde, mynta på folk i hasj-koma som får mesteparten av kulturen i livet sitt servert intravenøst fra MTV. Nå er det bare et par dager siden jeg så den, men allerede har jeg klart å fortrenge mesteparten av filmen, og dersom jeg hadde blitt bedt om å gjenfortelle plottet ville det blitt noe i stil med dette: "En gjeng utstøtte prester med overnaturlige slåsseskills bekjemper datanimerte vampyrer (litt under radaren) i en fremtidsverden av typen Blade Runner møter Mad Max, blanda med blå pissoar-kuler for fargens skyld".

Ikke spør meg åssen ho orker å gå med den frakken når det er så varmt at til og med ørkensanda brenner.

For at det ikke skal være noe tvil om hvem som er prester, så har de et digert kors tegna med sprittusj midt i panna. Da er det jo lettere å se forskjell på folk også, noe som er en fordel for begge sidene i konflikten. Man vil jo ikke drepe sine egne, og siden alle er kledd i skinn, lakk og latex skjønner jeg at det kan være forvirrende til tider. Heldigvis fant noen på "kors i panna"-konseptet! Men jeg stusser over at ingen turte å kommentere hvor dumt det faktisk ser ut, før de bestemte seg for å gjøre alvor ut av det. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker hvor vampyrene kommer fra og hva de egentlig vil, men helt på starten av filmen er det en ganske bra laga animert sekvens som forklarer mye av forhistorien. Men åpenbart ikke bra nok til at det ble hengende igjen i hukommelsen. Rart åssen menneskehjernen effektivt fortrenger kjedelige minner uten at man trenger å anstrenge seg, jeg husker f.eks ingen verdens ting av økonomitimene fra videregående.

Den klassiske "Nå løper vi fort mot hverandre, hopper opp i lufta og klasker sammen"-scena, mellom goodguy og badguy.

Paul Bettany (han litt blodfattige øyenbrynløse albinobøgen fra The Da Vinci Code) spiller hovedrollen, og Maggie Q (fra Nikita) spiller sidekicket hans. Sammen slåss de i slow motion mot masse CGI-vampyrer, og kjører rundt på rare motorsykler som det ser ut som de har stjålet fra Mos Eisley og fått Lucious Fox til å mekke litt på. Presten har en bibel med skjulte, små kors som spretter opp i lufta og blir til blodkristne kastestjerner, vi får en flashy togsekvens med eksplosjoner og en final showdown helt tilslutt, hvis man kan kalle det det (som var skikkelig lite tilfredsstillende.) Slutten var generelt bare kjip.

"Hehehehehe, sjekk de spiser dattra di a!"

Filmen er nok basert på noe tegneseriegreier, men kvalitetsmessig er den en ny Jonah Hex i min verden. Ikke misforstå, jeg elsker jo superheltfilmer (spesielt X-Men og Marvel-filmer generelt)...men det her funker ikke. Se heller Van Helsing om igjen. Forøvrig kunne jeg tenkt meg å se Jesus anmelde den filmen her.

Anbefales for folk med avansert ADHD, eller de som ukentlig prøver å vinne sms-konkurransene på Sonen midt på natta.