Problemet med superheltfilmer... Eller, problemet med å anmelde superheltfilmer er at jeg i utgangspunktet er forutinntatt. Jeg elsker superheltfilmer, så uansett hvor dårlig den hadde vært så ville jeg nok funnet noe jeg hadde syns var kult med den.
"Hvor lenge pleier sånne brannøvelser å vare da? Vi kan vel gå inn snart nå?"
Om det så bare var en utrolig kul superpower av noe slag, ei veldreid dame med tettsittende drakt, eller en superskurk så cheesy at han gjør filmen ufrivillig morsom. Jeg kunne aldri slakta en superhelt-film fullstendig (nei, Priest teller ikke som superhelt).
"Faen, kjerring! Kan du slutte å kalle meg Hellboy? Azazel heter jeg! AZAZELLL!!!"
Av de dårligste superheltfilmene jeg har sett, så tror jeg den andre Fantastic Four-filmen står øverst på pallen blant de bedritne. Oi, der glemte jeg brått Catwoman. Catwoman ville vært på toppen av lista over de kjipe, og Silver Surfer-driten nedgradert til en andreplass. Jeg har nok sett fler elendige, men kommer ikke på noen i farta. Anywayyy...
"Du kødda ikke da du sa du hadde kjøpt speil."
Nei fy faen. Watchmen! Watchmen for helvete! Watchmen er den absolutt dølleste og kjipeste "superhelt"-filmen jeg har sett hittil. Nei, jeg driter i hva kritikerne eller hva noen andre måtte mene. Den er så uendelig treg at jeg tror jeg ville besvimt av kjedsomhet hvis jeg skulle sett den om igjen. Jada, nyyydelig bilde, fin tettsittende drakt på ho svenske berta, men fytti SATAN for en langtråkig film!
"Det er glatt ute, ta på deg hjelmen før vi går. Kom igjen. Ta den på."
I Watchmen bruker de tre timer på å fortelle en historie som kunne vært unnagjort på et kvarter. Pluss blå kukk. Mye blå kukk i den filmen! Tre dinglende herrelem på en gang i samme skjermbilde, mener jeg å huske. Siden jeg så den på kino var det tre relativt massive blå batonger. Noe som blir i overkant selv for meg, som liksom er lege. Men da fant jeg i allefall tre superheltfilmer som er bånn i bøtta ræva med kattebæsj. Det var i allefall ikke den filmen jeg var og så på kino nylig, for den var helt knall! Så istedenfor å lese resten bør du stikke på kino umiddelbart og se X-Men: First Class!
Fra venstre: Kristen Gislefoss (kom igjen, det ligner!), Frisbee-Chest Guy, Stripper Chick, Inferno Smurf, og Professor Blodfattig.
Når det er sagt, så kan jeg sikkert utdype litt nærmere...for de barna som kanskje ikke har kjennskap til så mye superheltfilmer av en eller annen grunn. Kanskje de bor i en sånn Fritzl-kjeller f.eks, og eneste superhelten i livet dems er den ekle, korpulente gamle mannen som daglig kommer halvnaken inn i rommet med et triumferende glis, hånkle som kappe, dagens middag i en kopp i høyrehånda, og venstre godt planta et sted der ingen skulle tru at noko kunne bu.
"Skulle du ikke vise meg beistet da?"
Det her går i helt feil retning merker jeg. La meg prøve å få vridd det tilbake igjen. Fritzl var tysk ellerno sånt? Tyskland...da tenker man automatisk Hitler...Han var også ganske kjip. Men Hitler hadde konsentrasjonsleirer, og i en av de befant Erik Lehnsherr seg, han som senere skulle ende opp som Magneto. Erik kan manipulere metall, men dessverre bare hvis det trigges av noe traumatisk. Spør mora hans, ho vet nok hva jeg mener. Nei, ikke sånn traumatisk.
Kristen Gislefoss bak spakene. Blå og forbanna!
Historien foregår på 60-tallet, midt under den kalde krigen mellom Sovjet og USA, komplett med ubåter og atomraketter. Og i dette tilfellet; mutanter! For en som er blodfan av X-Men-trilogien så er det utrolig tilfredsstillende å få vite bakgrunnshistorien til konflikten mellom Magneto og Charles Xavier.
"Vi må ta en prat, Titty... Jeg tror ikke helt vi vil det samme lenger."
Sistnevnte rusler rundt på to friske bein, har fyldig hårmanke og er en velartikulert professor, men med den fordelen at han er tankeleser. Ikke helt lik den gamle Professor X fra trilogien altså, som stort sett sitter på ræva. Man får også møte en ung Mystique, nerden som senere blir kjent som Beast, Emma Frost (diamantkjerringa fra Wolverine-filmen), og en hel del andre.
"Over 18 ja, det skåler vi for vettu. Skal hente en til med en gang jeg."
Litt på samme måte som i Wolverine-filmen får man stifte bekjentskap med fler mutanter enn man egentlig hadde regna med i utgangspunktet, og det liker jeg! Mutantene dukker opp en etter en, etter at Charles får tilgang til den aller første versjonen av Cerebro, og han og Erik drar ut for å verve de. Jeg kunne ikke unngå å glise som en idiot av en fantastisk bra "cameo appearance" akkurat i det partiet av filmen.
Fra venstre: Magneto, Trinity, Titty McCuddle og Hellboy.
Kevin Bacon spiller filmens badguy, Sebastian Shaw, og er selvfølgelig også mutant. Greia hans er at han kan absorbere energi, for så å sende den ut igjen omtrent akkurat som han måtte ønske. Bacon har et ufattelig dumt navn (det burde sies oftere?), men gjør en utrolig bra figur som slemming her. Imponerende egentlig.
Spille sjakk mot en tankeleser. Da er du tett da.
Jeg tror egentlig ikke det er noe vits i å avsløre mer av historien, for hvis man er X-Men-fan så er det morsommere å finne ut resten sjøl. Men joda, det blir selvfølgelig en final showdown, masse tøffe effekter og en slutt som danner en fin plattform de kan bygge videre på, og som også passer fint inn i historien vi allerede kjenner fra før. Heldigvis er filmen ikke i 3D, så det går an å få med seg litt mer av hva som foregår på lerretet enn det som var tilfelle med f.eks Thor.
"Æææh! Hånda mi er dritstor på skjermeeen!"
Et spørsmål helt tilslutt, som ikke er annet enn dårlig kamuflert kommentarfisking: Hva skulle vært ditt superhelt-navn, og hvilken eller hvilke superpowers ville du hatt? Det ble to spørsmål det. Neida, det gjør ingenting om det er obskønt!
Kors i panna og null øyenbryn. Sånn går det når du sovner i fylla på kristen sommercamp. :(
Priest er enda en sånn film som gjør at jeg føler meg gammel. Jeg hadde digga den hvis jeg var sånn 12-13 år ellernoe og lett hjerneskada av løsemidler, men for en i en alder av 31 og som ser såpass mye filmer som meg fremstår den som noe masete og flashy møl. Tipper den er laga av folk som har musikkvideoer som største inspirasjonskilde, mynta på folk i hasj-koma som får mesteparten av kulturen i livet sitt servert intravenøst fra MTV. Nå er det bare et par dager siden jeg så den, men allerede har jeg klart å fortrenge mesteparten av filmen, og dersom jeg hadde blitt bedt om å gjenfortelle plottet ville det blitt noe i stil med dette: "En gjeng utstøtte prester med overnaturlige slåsseskills bekjemper datanimerte vampyrer (litt under radaren) i en fremtidsverden av typen Blade Runner møter Mad Max, blanda med blå pissoar-kuler for fargens skyld".
Ikke spør meg åssen ho orker å gå med den frakken når det er så varmt at til og med ørkensanda brenner.
For at det ikke skal være noe tvil om hvem som er prester, så har de et digert kors tegna med sprittusj midt i panna. Da er det jo lettere å se forskjell på folk også, noe som er en fordel for begge sidene i konflikten. Man vil jo ikke drepe sine egne, og siden alle er kledd i skinn, lakk og latex skjønner jeg at det kan være forvirrende til tider. Heldigvis fant noen på "kors i panna"-konseptet! Men jeg stusser over at ingen turte å kommentere hvor dumt det faktisk ser ut, før de bestemte seg for å gjøre alvor ut av det. Nå skal jeg ærlig innrømme at jeg ikke husker hvor vampyrene kommer fra og hva de egentlig vil, men helt på starten av filmen er det en ganske bra laga animert sekvens som forklarer mye av forhistorien. Men åpenbart ikke bra nok til at det ble hengende igjen i hukommelsen. Rart åssen menneskehjernen effektivt fortrenger kjedelige minner uten at man trenger å anstrenge seg, jeg husker f.eks ingen verdens ting av økonomitimene fra videregående.
Den klassiske "Nå løper vi fort mot hverandre, hopper opp i lufta og klasker sammen"-scena, mellom goodguy og badguy.
Paul Bettany (han litt blodfattige øyenbrynløse albinobøgen fra The Da Vinci Code) spiller hovedrollen, og Maggie Q (fra Nikita) spiller sidekicket hans. Sammen slåss de i slow motion mot masse CGI-vampyrer, og kjører rundt på rare motorsykler som det ser ut som de har stjålet fra Mos Eisley og fått Lucious Fox til å mekke litt på. Presten har en bibel med skjulte, små kors som spretter opp i lufta og blir til blodkristne kastestjerner, vi får en flashy togsekvens med eksplosjoner og en final showdown helt tilslutt, hvis man kan kalle det det (som var skikkelig lite tilfredsstillende.) Slutten var generelt bare kjip.
"Hehehehehe, sjekk de spiser dattra di a!"
Filmen er nok basert på noe tegneseriegreier, men kvalitetsmessig er den en ny Jonah Hex i min verden. Ikke misforstå, jeg elsker jo superheltfilmer (spesielt X-Men og Marvel-filmer generelt)...men det her funker ikke. Se heller Van Helsing om igjen. Forøvrig kunne jeg tenkt meg å se Jesus anmelde den filmen her.
Anbefales for folk med avansert ADHD, eller de som ukentlig prøver å vinne sms-konkurransene på Sonen midt på natta.
