Ja, faktisk. Høhø... Det blir i allefall det etterhvert, litt utover i filmen. Og filmen jeg snakker om heter forresten Sanctum, som jeg trodde var den nye filmen James Cameron hadde regissert. Men så viste det seg at han bare har produsert den. Jeg syns det er så irriterende at de villeder folk på den måten der.
Etter mange dagers jakt etter verdens navle fant Frodo og Sam isteden rasshølet. "I can smell it from here, master Frodo! It's different from your ring."
Filmer hvor det står på coveret f.eks "Quentin Tarantino presents:" før tittelen på filmen. Hva betyr det egentlig? Man tolker det jo som om en "kul" og kjent fyr som Tarantino har satt et slags kvalitetsstempel på filmen, men jeg har ennå ikke sett en eneste film med sånn "Kjent regissør anbefaler/presenterer:"-tittel som har vært skikkelig bra. Det har vært filmer som var helt greie, eller sånn litt under middels bra. Jeg skjønner jo at regissører som låner ut navnet sitt til sånt får jævlig bra betalt, og de som lager filmen tjener på det ved at de automatisk selger mer av den fordi navnet er kjent. Teit!
"Hjemme har jeg et kamera med ei linse som er sååå stor. Men den får ikke dere låne da, den er bare til Avatargreiene mine."
Men tilbake til Sanctum. Drit i hvem som har regissert den, han er ikke interessant for fem øre. Men du vil kanskje kjenne igjen gummimannen fra Fantastic Four-filmene, nemlig Ioan Gruffudd. Nei, det er ikke et tullenavn, han heter faktisk det. Kan tenke meg det uttales Jåwn Grøffed. Jeg vet ikke jeg.
"Ser du? Nå står han og drar i den igjen. Det har han gjort helt siden han spilte han gummifyren i Fantastic Four. Jeg gidder ikke gå bort dit før han er ferdig. Det er så jævlig ekkelt!"
Uansett, Sanctum (som selvfølgelig måtte være "inspired by true events", som sikkert er enda et salgstriks) handler om en gruppe huledykkere som skal kødde rundt i en enorm grotte som delvis ligger under vann. Lenger nedover i denne grotta så er det ganger innover til andre huler, og siden ingen har giddi å dra dit før er det helt tydelig litt pes å utforske den på en trygg måte.
"Weee tissen flagrer!!!"
Det er liksom ikke grenser for hvor mye fancy utstyr og drit de har drassa med seg ned dit heller. Mens denne gruppa er nede og roter rundt i grotta, blir det selvfølgelig et helt sinnsykt kjipt uvær som gjør at sånn omtrent en milliard liter regnvann flommer ned i grotta og de kommer seg da selvfølgelig ikke ut samme veien som de kom inn. Ting raser sammen, og alt blir bare stress, grining og elendighet helt til filmen er slutt.
"Jaaa, Geir...jeg har sett at det er en salamander der, og jaaa jeg vet at du ikke liker salamandere. Vi er i ei grotte!!!"
Så hva gjør de når de ikke kan komme seg ut ved å klatre oppover? Jo, da må de utforske videre. Dra dit ingen mennesker har satt sine klamme svømmeføtter og sure våtdrakt-rumper før. Jeg skal innrømme at jeg likte den delen hvor uværet kommer og ting blir hektisk, for det går jo alltid ut over noen i sånne filmer.
"Vent, stå stille! Joda, samme bæsjen som virvla rundt i vannet her istad og. Få håven."
Folk blir skada og drept og greier, og det er jo ofte underholdende (i allefall for meg). Men herfra og mot slutten så blir det veldig forutsigbart. Såpass at du bare sitter og venter på at neste person i gruppa skal lide en eller annen freaky død rundt neste hjørne. Og det skjer også. Tilslutt er det nesten ingen igjen, og hvis du vil vite hvem som heroisk overlever så får du se den sjøl.
"Hvem da, vi? Ingenting! Vi bare bader... Ikke sammen nei!"
Hva James Cameron egentlig har hatt med denne filmen å gjøre er jaggu ikke godt å si. Jeg tror noen har sagt "Øy, Jim? Vi skal lage en film i 3D hvor det er inni noen grotter og greier under vann, hva tror du om det?" Også har James egentlig ikke hørt skikkelig etter, og bare sagt at "Greit, sett meg opp som en av produsentene på coveret da." For det er virkelig ikke noe her som vitner om at James Cameron har bidratt med noe som helst. Kanskje de fikk låne et kamera av han? Et av de han brukte i Avatar. Jeg aner ikke.
"Ja, først så ser det ut som det. Men ok, ser du hva de gjør med den koppen nå? Sjuuukt kvælmt!!! Hehehe! Sett den dritmange ganger jeg nå!"
(Den plakaten her gir en overraskende god pekepinn på hvor flate og rare effektene er i filmen.)
Da mener jeg ikke dverger, jeg mener virkelig småfolket. Hadde egentlig ikke planer om å se den, men jeg bestemte meg likevel for å lide meg gjennom Gulliver's Travels, den nye filmen til Jack Black. Se på det som en god gjerning til ære for de tre (kanskje fire) faste leserne jeg har her. Værsågod!
"Ja bare skrik alt du vil, vi skal besudle deg som ei bondeskjøge."
For det første så syns jeg ikke Jack Black er spesielt morsom i utgangspunktet, og for det andre fikk jeg inntrykk av traileren at filmen var en cheesy smørje full av klisjéer og sannsynligvis bare morsom for barn og sinker. Det siste stemte overraskende bra, tro det eller ei.
"Gulliver og Knulliver er ikke det samme nei, det sa jeg istad."
Jack Black spiller en "crazy", småfeit og litt stusselig type (gjør han ikke alltid det?) som har jobba på postrommet i et forlag i ti år uten å komme noen vei. Brått en dag blir en irriterende glatt kødd ansatt i postrommet, og kort tid etterpå blir han forfremma til Gullivers overordnede der, forståelig nok til Gullivers store fortvilelse.
"Yeah, but it's gonna be in 3D so we need something cool to really blow people's mind. Like uuuhm...a giant CGI robot he can fight or something! Yeah? YEAH!"
Gulliver har dessuten i lang tid sikla på ei journalistberte (Amanda Peet) som jobber i samme bygget og gjør så et desperat forsøk på oppnå kontakt med dette kvinnemennesket. I et svakt øyeblikk takker han ja til å prøve seg som skribent (for omsider kanskje å kunne stige i gradene), og blir spurt om å ta en båttur til Bermudatriangelet for å skrive en artikkel. So far so good.
"Måke!!!"
Båten kommer selvfølgelig inn i en freaky storm, blir dratt inn i en diger malstrøm og ender opp i Lilleputtland. Utrolig at jeg i det hele tatt orka å se den ferdig, for jeg skjønte ganske tidlig hvor det bar hen. Forresten har jeg lest hele Gulliver-historien i en Donald Pocket da jeg var liten, og den var mye bedre.
Filmen er tydeligvis laga med tanke på 3D, for stort sett samtlige scener har noe litt unaturlig og rart over seg. Akkurat som om de med vilje har prøvd å ha skarpe objekter både i forgrunnen, mellomgrunnen og bakgrunnen. Det ser litt ut som masse ting er klipt ut av papir og plassert med forskjellig dybde inn i bildet. Man ser også veldig lett hvor det er brukt green screen, noe som gjennomsyrer omtrent hele filmen fra start til slutt.
"Jo du er flink til å klatre, men jeg kommer bare ikke over at pikken min er større enn deg."
Gulliver våkner opp fastbundet av småfolket, blir fengsla inni ei hule, og blir omsider tilbedt som en gud etter å ha redda kongen fra å brenne ihjel ved å slukke brannen i slottet med tiss. Ja, det er en sånn film. Han pisser også masse på generalen, som ikke var spesielt begeistra for Gulliver i utgangspunktet, noe som ikke akkurat bedrer forholdet mellom de.
"Huøørgh!"
Prinsessa, spilt av Emily Blunt (som var tett nok til å velge denne filmen fremfor en rolle i Iron Man 2, altså et nek) overspiller noe helt sykt, og selv om det sikkert er meninga så blir det bare for dumt når ho blir kidnappa midt på lyse dagen og utbryter "I'm being kidnapped!" kjempehøyt og med overdramatisk tonefall og gestikulering. Uten å gjøre noe som helst motstand. Den overdramatiseringen i språket er tydeligvis noe de prøver å gjøre et lite poeng ut av, men det var ikke spesielt morsomt. Det blir gammelt veldig fort.
"Håret ditt ser nesten ikke fett ut nå, men det er jo ennå tidlig i filmen."
Lilleputtene er ganske primitive av seg, så Gulliver er rask med å lansere konsepter fra vår verden basert på vår teknologi, og later som om det er hans egne påfunn. Man kan se reklameplakater for "Gavatar", "G-Pad", og mange andre ting hvor navnet er basert på en kjent merkevare kombinert med navnet hans. Han får de også til å bygge en diger scene og stæsher opp småfolk i KISS-kostymer så han fortsatt skal ha muligheten til å "spille" Guitar Hero.
Ord blir fattige...
En "kino" er laga på samme måte med småfolk som spiller teater inni ei diger kasse, og Gulliver får folka til å tro at historien fra både StarWars og Titanic er tatt fra hans eget liv. Problemet er at det ikke er så mye å le av her. Man kan tidvis humre litt fordi det er så forbanna fjernt, men de fleste poengene som er ment å være morsomme blir egentlig bare flaue. Så sant man ikke er 11 år, for da er sikkert filmen knall. Det eneste som jeg faktisk lo en del av var da han etterhvert blir fanga av en kjempe, i form av ei lita jente som bestemmer seg for at Gulliver skal bo i dokkehuset hennes, med alle de grusomme prøvelsene det medfører.
"NEI DET GÅR IKKE LIKE BRA Å SI KNULLIVER!!!"
Hvis du orker å se ferdig hele filmen, så har jeg en utfordring til deg. Klarer du å ikke bli flau av det lille "musikalinnslaget" før rulleteksta, så er du mer mann enn meg. Jeg følte umiddelbart behov for "Mikke Mus-drops" og sprit.
Men akkurat selve drapet overlater han til Ben Foster. Transporter-filmene vil nok for alltid være det jeg hovedsaklig forbinder med Jason Statham, nemlig hardtslående action med ville biljakter, syke slåssescener og masse gla'vold. Rett og slett fordi skuespilleren var totalt ukjent for meg før jeg så de. Men etter Transporter har han vært innom litt ymse annet også, bl.a fantastiske The Expendables og en helt bedriten film som bare heter 13.
"Piow-piooow!"
The Mechanic (som jeg i et tidligere innlegg her skrev at jeg gleda meg til) var akkurat som forventa, kanskje med hakket mer brutal slåssing enn jeg ærlig talt hadde regna med. Sånt setter jeg pris på! Statham spiller "problemløseren" (eller leiemorderen om du vil) Arthur Bishop som lærer opp sønnen (spilt av småcreepy Ben Foster) til et av sine tidligere ofre (Donald Sutherland) til å bli en nesten like hardbarka drapsmaskin som seg sjøl. Denne filmen er også en remake av en film fra 1972 med samme navn, men med den tjukke og sinna Charles Bronson i hovedrollen.
"Ok, og da blir ryggen bedre? Ikke land på pungen min da!"
Actionscenene er intet annet enn lekre, og det er en fryd å se hvor kreative de har vært når de har filma og klipt sammen scenene. Utrolig stilig, og det føles ganske hektisk etterhvert som filmen nærmer seg midtveis. Filmen er regissert av Simon West, som tidligere har laga både Con Air og Tomb Raider, så det er vel liten tvil om at mannen har en viss snøring på overdrevne actionfilmer.
"ÅÅÅ!!! SLUTT DA!!! DET ER IKKE MORSOMT!!!"
I starten på filmen tok jeg meg i å studere måten de fremstiller Arthur Bishop på. Rett etter å ha drept noen drar han hjem til sitt litt luksuriøse (men samtidig ikke altfor overdrevne) hus i New Orleans, som selvfølgelig ligger akkurat passe øde i utkanten av byen, såpass øde at han kjører en stygg liten båt for å komme dit.
"Greit da, jeg skal gjøre det. Men ikke mens han der filmer!"
Hva slags fyr er egentlig denne Bishop? Er han bare knallhard, eller har han andre sider også? Noe av det første han gjør når han kommer inn døra er å gå bort til stereoanlegget. Hmm... setter han på en cd? Nei, selvfølgelig vinyl! Han er en sånn en. Og hva slags musikk setter han på tro? Kanskje noe rock eller en eller annen ny poplåt fra en kjent artist som likevel har blitt kjøpt inn til filmens soundtrack? Neida, her snakker vi eldgammel klassisk musikk. Ja, han er en SÅNN en.
"Eeeh...Kanskje fordi at jeg ikke VIL ha halvlangt hår vel? Alle MÅ ikke ha så sinnsykt langt hår hele tida skjønner du!"
Det er lett å trekke visse paralleller til The Transporter og rollen han gjorde der, men denne gangen er fokuset på slåssing og drap, og ekstremt lite bilkjøring. Ikke at det gjør noe. Han har selvfølgelig også et gigantisk våpenlager gjemt bak tv'en i stua, som åpenbarer seg i beste hemmelig agent-stil ved hjelp av en knapp.
"Åhh! Klør!"
Likte du Transporter og kunne tenkt deg små Leon-elementer inni det hele, så vil nok The Mechanic være et rimelig sikkert kort. Bra samspill mellom Statham og Foster også, du vet aldri helt hvor de har hverandre før slutten av filmen. Men det vet jeg. Hah.
"Nei, det er ikke det jeg sier, Jason. Men du ser jo HELT lik ut i absolutt ALLE filmene dine da. Crank? Barbert på hodet. Transporter? Barbert på hodet. Death Race? Barbert på hodet. Det er lov å variere litt. Tenk så fin du hadde vært med krøller! Pen gutt som du er."
Gjett hva Jennifer skal med den saksa? Ja, helt korrekt!
Hvorfor er hevnfilmer så forbanna digg? Jeg vet ikke helt hvorfor, men filmer som andre finner ubehagelige opplever jeg som ren visuell nytelse, særlig når det i filmen går ut over noen som virkelig fortjener det. Jo verre ting en eller annen badguy må gjennom, jo mer gliser jeg. Det er ren og skjær fryd for meg å se et skikkelig rasshøl få gjennomgå etter alle kunstens regler, og jeg har ingen problemer med å innrømme det heller.
Jennifer Hills (Sarah Butler) i den nye versjonen. Sminka, om enn noe uvaska.
Jeg så nylig filmen "I Spit on Your Grave" tre ganger, i to versjoner. Altså dvs. først remaken, så originalen, og så remaken igjen etterpå. Noen syns originalen er best, og den skal visstnok være ganske sensurert i den utgaven som er å få tak i. Men den er jo faktisk fra 1978, og jeg mener verden har forandra seg såpass mye siden den gang at jeg ikke lenger blir sjokkert eller støtt av det hvis jeg ser det idag. Så for min del funka remaken mye bedre, selv om originalen også var helt grei nok. For "filmkjennere" er det sikkert blasfemi å se den nye, men den gamle fremstår som litt slapp og langdryg i 2011. (Selv om de drar ut noen av de stygge scenene mye lenger enn de gjør i remaken)
"Stå stille, du har noe på øyenbrynet."
Kort fortalt handler den om Jennifer Hills, en ung skribent som drar til et feriehus ute på landet for å slappe av noen uker. Noe ho selvfølgelig ikke får lov til å gjøre i fred. En gjeng rølpete jævler (en av de er forresten skikkelig tilbakestående, for å gjøre det ekstra ekkelt) bestemmer seg nemlig for å mishandle, voldta og plage ho helt til ho ikke takler mer og hiver seg i elva (i et øyeblikk av ren desperasjon og katatonisk likegyldighet etter alt det grusomme ho fikk gjennomgå.) Første halvdel av filmen er til tider skikkelig ubehagelig å se på. Mange ekstremt stygge scener, mye fortvilelse og plenty med grining.
"Og hvis du trykker her så kan du stille på macro-filming, så slipper tissen din å bli uskarp."
Det er ikke ofte jeg syns film er ubehagelig, men den her var vel egentlig hakket verre enn The Last House on the Left, som også er litt i samme stilen, med voldtekt og mishandling. Men siste halvdel av filmen var bare digg, for der tar dama en fantastisk grusom hevn! Sikkert noen som syns metodene hennes er for brutale til at de orker å se på, men jeg storkosa meg virkelig. Deilig å se at jævler får som fortjent! Nei, det er egentlig ikke en spoiler, for sjekker man filmen på IMDB står det følgende: "A writer who is brutalized during her cabin retreat seeks revenge on her attackers, who left her for dead." Så ingen grunn til ikke å se filmen altså, det er masse brutalt snadder der for de som liker sånt. Dessuten er det hyggelig å se fiskekroker bli brukt til annet enn bare fisking. Kreativt!
