Etter i lang tid frivillig å ha levd uten tilgang til tv-kanaler så fikk jeg tilfeldigvis anledning til å glo et par timer på tv-kanalen MAX forleden, da jeg var på besøk hos noen. På et eller annet tidspunkt så slutta jeg å følge med på hva som gikk når på tv, og begynte det en eller annen ny serie så klarte jeg kanskje to episoder før jeg lasta ned resten fra nettet.
Jeg orka rett og slett ikke å forholde meg til faste tidspunkter i uka hvor jeg "måtte" sitte og følge med. Ei heller å måtte legge opp timeplanen min etter hva slags sendeskjema som fører til optimal inntjening for de respektive tv-kanalene pga reklamepauser og målgrupper, som igjen skulle få kontrollere når jeg skulle få se underholdningen jeg ville. Det funka rett og slett ikke i lengden, og ble bare rot. Etter at Netflix og Viaplay dukka opp i Norge ble grunnen til å ha tv-kanaler såpass liten at jeg valgte å droppe hele greia.
Dessuten virka det som at kvalitetsnivået på programmer generelt var på vei ned i noe på linje med et flyplasstoalett jeg en gang hadde æren av å besøke i Bulgaria. Det skal godt gjøres å finne en eneste liten flekk på tv nå som ikke er gjennomtrukket av gammel urin.
Så hva er problemet? Den vanvittige mengden "reality"-programmer først og fremst, og spesielt de som egentlig IKKE er reality-programmer men bare gir skinn av å være det. For å ta førstnevnte først, her er noen av dagens mest populære programkonsepter:
"Brødhuer med veldig varierende talent, men som absolutt skal synge. Fordel å være pen."
"Ungdom med manglende selvinnsikt og viljestyrke prøver å ta snarveien til kjendisstatus kun ved hjelp av gjøglerier foran en jury bestående av kjendiser. Fordel å være pen."
"Kjendiser med vaklende karriere som plutselig absolutt skal være med i en dansekonkurranse for å opprettholde popularitet. En bonushomo er med som dommer (eller deltaker) for å krydre det hele"
"En Gjeng Rasshøl Krangler på Gård"
"En Gjeng Rasshøl Krangler i Tropene"
"En Gjeng Rasshøl Krangler på Hotell"
"En Gjeng Rasshøl Krangler på Fjelltur"
"Brødhuer som ikke klarer å lage mat. En bonushomo er med som dommer for å krydre det hele"
"Brødhuer som ikke klarer å forvalte egne penger"
"Brødhuer som ikke klarer å rydde"
"Brødhuer som ikke klarer å kle seg. To bonushomoer er med for å krydre det hele"
"Ung, dum og jævlig gravid"
"Ungdom med manglende selvinnsikt og viljestyrke skal absolutt bli modell. En bonushomo er med som dommer for å krydre det hele"
"Fulle, lettere tilbakestående nordmenn uten sperrer driter seg ut på billigferie"
Jeg kunne laga en mye lengre liste, men jeg tror jeg har fått fram poenget. Hva har alle disse programmene til felles? Jo, det er enkle konsepter, overfladiske og tynne programmer som er massivt markedsført og som ikke krever annet av deg enn at du i verste fall lider deg gjennom reklamepausene og forhåpentligvis engasjerer deg nok til å sende inn opptil flere stemmer på sms. Det er tv-verdenens junk-food, enkelt og greit. Kvaliteten er ikke så viktig, så lenge det er markedsført i såpass grad at flest mulig sluker det rått.
Så har vi en lett blanding importerte programmer (ofte fra USA), som foregår omtrent som dette:
"Overvektige amerikanere er med i konkurranse på tv som siste utvei for å slanke seg."
"Kjip, personlighetsløs riking med plettfri garderobe og frisyre sliter med å finne seg make og må derfor ha hjelp på tv. En bonushomo er med for å krydre det hele."
"Overvektige amerikanere skal hente tilbake biler som ikke er betalt/innlevert i tide, hvor et astronomisk høyt antall av de med bilen i bestittelse går apeshit og skal slåss eller ødelegge noe."
"Pantelånere hvor et astronomisk høyt antall besøkende viser seg å gå apeshit og skal slåss med betjeningen eller ødelegge noe."
"Overvektige amerikanere leter etter gull og sliter kontinuerlig med ekstremt dramatiske problemer som oppstår hver eneste dag, f.eks at de mangler en del til en maskin."
"Høylytt amerikansk dame skal gifte seg og trenger hjelp med brudekjole. En bonushomo er med for å krydre det hele."
"Overvektige amerikanere hogger trær og sliter kontinuerlig med ekstremt dramatiske problemer som oppstår hver eneste dag, f.eks at de mangler en del til ei sag."
"Høylytte amerikanere kjører trailer der det er glatt, og sliter kontinuerlig med ekstremt dramatiske problemer som oppstår hver eneste dag, f.eks at det er glatt."
"Overvektige amerikanere tvinger femåringer inn i missekonkurranser for å kompensere for noe. En bonushomo er med for å krydre det hele."
Noe av det som fascinerer meg mest, rent bortsett fra det faktum at folk liker å se på sånt, er at veldig mange tror at de mest dramatiske situasjonene som oppstår i disse programmene er ekte. Ghettonegern som slår seg vrang og flyr i strupen på de som skal hente bilen han kjører rundt i, eller den litt overvektige dama som slåss med vaktene på pawn shop'en før ho blir kasta på trynet ut døra har noe til felles. De har begge mikrofon festa i buksekanten, derfor hører du også til enhver tid klart og tydelig hva de sier, selv om kameramannen er tjue meter unna.
Hvorfor har de mikrofon? Fordi situasjonene er oppkonstruerte. Eller tror du at de stopper gærningene mens de står og denger løs og sier "Uhhm, excuse me? One second. Hi, I'm from the film team. Uh, could you just hold that thought for a sec while we put this microphone on ya? Oh, and I need you to sign this release paper. And this one over here.... Yes, that one too. And signature ID please. Ok, thanks! Now, please continue beating that man with a shovel."
Det er ikke spennende nok å bare filme folk som drar ut for å hente biler, eller som leverer inn ting hos "Pantelånerne i Detroit". Det må krydres med så mye dramatikk som mulig, for at flest mulig skal gidde å velge dét fremfor å beskue Bear Grylls idet han dramatisk kaster seg utfor vanvittige stup mens han gurgler sin egen urin, kun for å overleve fram til lunsjen i restauranten på hotellet han bor på mellom opptakene. Konkurransen er hard, så det er ikke uten grunn at de ser seg nødt til å plante antikviteter i hvert eneste "locker" i Storage Wars heller, for å krydre det hele. De har heller ingenting å fylle andre del av programmet med hvis ikke de kan oppsøke en eller flere eksperter for å finne ut hva den utrolig obskure kunstgjenstanden kan være for noe.
Jeg gremmes over hvor lite som skal til for å tilfredsstille det som for meg fremstår som en stadig dummere og sløvere befolkning, og jeg gruer meg til neste gang jeg er nødt til å lide meg gjennom det som vises i "beste sendetid".
Tegneseriestripene er frekt bøffa fra http://chainsawsuit.com
