Akkurat nå sitter jeg og prøver å fordøye filmen, for den her var virkelig i drøyeste laget. Se for deg at du får servert lasagne som smaker sånn passe godt, men hvor du etterhvert oppdager at det er noe som ikke helt stemmer. Det skal vel ikke være erter i lasagne? Og muligens ikke kinaputter? Hmmm... Det smaker jo fortsatt helt greit da. Åh, en kindereggfigur! Ok, nå holder det. Nææ!?...Badehette!
"Ja, nå spytta du ganske langt!"
Kjørelæreren min sa at man ikke burde kjøre bil hvis man var veldig følelsesmessig påvirka av et eller annet, f.eks hvis man var veldig sinna eller veldig lei seg. Det driter i såfall Nicolas Cage en lang, rykende fartsstripe i. Drive Angry er en merkelig film. Eller, Drive Angry 3D, som sikkert er den helt korrekte tittelen. Jeg ante uråd ganske tidlig, for tempoet i filmen gikk såpass kjapt at jeg ikke helt fikk med meg motivene til de forskjellige karakterene, og jeg sliter med å engasjere meg i storylines hvor jeg ikke rekker å bli kjent med hovedpersonene
"Du bare smiler du, har du sett åssen jeg ser ut eller? Det gjør dritvondt!"
Man får liksom kasta ting i trynet hele veien, og hvis ikke det går spesielt innpå deg så haster de videre til neste ting de kan kaste i trynet ditt, i håp om at det kanskje fungerer bedre. Sånn går det gjennom hele filmen.Og når jeg sier kaster i trynet, så mener jeg virkelig det. Ting flyr mot kamera hele tida, i et ynkelig forsøk på å gjøre noe ut av at de absolutt skulle lage filmen i 3D. Noen mener dessverre at en film i 3D må bare inneholde masse flygende dritt som skal gi deg illusjonen av at du burde dukke unna. Jeg så den i 2D, og det gjør ikke saken noe bedre.
"Gjør det vondt? Det kjennes ut som du har noe i munnen ja..."
Det er bare så altfor åpenbart at de var tomme for idéer allerede før de begynte å filme den, siden det eneste som skjer er at ting flyr mot kamera på craaazy vis, og gjerne i slow motion. Nicolas Cage har nok en gang børsta støv av den gamle skoesken med alle de 7 forskjellige parykkene sine, og fått et eller annet nek til å sveise på litt hår, denne gangen er det blonde lokker som pryder toppen av det lange hesteansiktet hans. Deilig.
"Hæh!? Husker du ikke det? Sean Connery var jo med og. Jeg spilte han ene soldaten ute på Alcatraz vettu, han litt triste. Seriøst? Husker du ikke? Jeg kjørte deg hjem siste dagen og greier. Jo, vi har møtt hverandre før vi! Herregud, TENK da! Jeg hadde hvitt hår da også. ...Husker du Michael Bay da...?"
Men ok, storyen er omtrent som følger: Nicolas Cage har rømt fra Helvete, tydeligvis i bil, og er ute og jakter på en fyr som tilfeldigvis er en satanistisk sektleder (jadda!), og som drepte dattera hans og stjal dattera hennes igjen. Altså...barnebarnet til Cage. Ungen skal antagelig brukes som grytekjøtt i et rituale, men det ser ikke ut som det er noe hastverk med akkurat det, de bruker jo en føkkings evighet på å komme til saken i den filmen her.
"Nei, vi kan ikke legge på pølsene ennå! Da smaker de jo bare tennvæske?"
Samtidig som Cage er ute på sin lille vendetta, så blir han jakta på av William Fictner (som har en jævlig kul rolle i Prison Break), en skuespiller jeg faktisk har utrolig sansen for. Han kaller seg bare "the accountant", og agendaen hans skjønner man egentlig ikke stort av før det nærmer seg slutten. Men han holder visst til i Helvete han og, egentlig. Populært sted.
"Hasta la vista, baby."
Jeg er opptatt av at filmer skal underholde meg, og det gjorde faktisk Drive Angry hele veien. Selv om den ikke gjorde det sånn som regissøren hadde planlagt. Jeg lo høyt flere ganger, for filmen er komplett idiotisk, den er absurd ut av en annen verden (spesielt motell-scena hvor Cage har seg med ei kliss naken kjerring, samtidig som han sjøl er fullt påkledd, inkludert solbriller, og slåss med en haug badguys, uten å dra ut pikken), og har fryktelig mange "What the FUCK?!"-moments, hvor man ikke vet om man skal le eller bare rive av seg ansiktet. Men underholdende, det er den faktisk. Skuespill, dialog, effekter og historien...alt er så over-the-top at den er verdt å få med seg. Bare vær oppmerksom på at det er en forbanna tullefilm.
"Hehehehehehe, nei jeg er bare sinna når jeg kjører bil!"
Effektene er forøvrig ikke troverdige for fem øre, så budsjettet her har nok for det meste gått til å betale ned gjelda til Cage tenker jeg. Nå skal ikke jeg komme her og påstå at jeg har noe greie på dataeffekter, men jeg ser for meg at mye kunne vært unngått dersom man ikke overlot jobben til de som lager Muppet Show.
Jeg elsker superhelt-filmer, og spesielt de fra Marvel! Glæden var derfor stor da Thor skulle beskues på kino i 3D nylig, og man hadde tilnærma hele kinosalen for seg sjøl. For de som ikke aner noenting om Marvels versjon av Thor og bare har kjennskap til den norrøne utgaven, så tror jeg kanskje filmen kan virke litt fjern. Marvel har dratt ting ganske mye lenger kan man si... Uten at jeg skal si noe mer enn at Åsgård er litt mer spektakulært og high-tech enn sånn man får det beskrevet i norrøn mytologi.
"Høæææærrrgh!!! Wohoooo!!!"
Det fins kjip, billig 3D, og det fins bra 3D. Thor befinner seg sånn omtrent midt mellom, men heller mest mot sistnevnte. Det er ikke sånn som i Resident Evil 4, hvor ting ser ut som flate papirfigurer plassert med forskjellig avstand fra kamera...men heller ikke like imponerende som i Avatar, hvor alt i hele bildet var møysommelig gjengitt i tre dimensjoner og man kunne skille hver minste lille ting fra hverandre i dybden.
"Du, gutten min?"
"Ja, pappa?"
"Nå tar vi det littegranne med ro her, du trenger ikke løpe rundt med den hammer'n og skrike sånn hele tida."
"Jo-o!"
"Nei, nå kutter du ut. Mamma sover!"
Altså, ikke misforstå, Thor var fin i 3D den, men man kunne skimte bittesmå "feil" i dybden her og der, hvis man virkelig lette etter de. Noe jeg selvføligelig ikke klarer la være å gjøre.
En annen ting jeg syns er kjipt (men det er med 3D generelt), er at i det mest hektiske scenene (som f.eks litt close-up slåssescener) er det ofte litt vanskelig å få med seg hva som skjer. Ikke bare skal man prøve å finne noe i bildet å fokusere på, men man må også vite hvor i dybden man skal se. Det er ikke alltid man rekker det i sånne scener, så den biten tror jeg faktisk vil gjøre seg bedre på bluray i god gammeldags 2D.
"Nei, nå tar pappa hammer'n din! Når du ikke klarer å oppføre deg så må det bli sånn. Jeg har lagt den på et lurt sted, og du skal få den tilbake når du har skjerpa deg."
Odin, spilt av Anthony Hopkins, er en gammel, klok og godt likt konge som tilsynelatende synger på siste verset. Han er i allefall ikke helt i form for tida (gikt og blødninger fra gummene). Og før han stempler ut for godt er det kanskje greit å utnevne en av sine sønner til å bli nestemann ut. Thor er litt sånn arrogant, kjepphøy drittunge som suger til seg oppmerksomheten fra folktet som en svamp, og Odin ser tilslutt ingen annen løsning enn å ta fra sønnen hammeren, kreftene og rustningen og sender ham til jorda.
"Nei, du har ikke no her i Åsgård å gjøre fordi du er guling skjønner du vel! Jeg driter i de jævla vårrullene dine jeg. Du kan hjelpe meg med å finne hammer'n min, ellers så sier jeg til de andre at du er gul!"
Han må gjøre seg fortjent til alt sammen på nytt. Litt sånn som på de dokumentarene på TVNorge hvor frustrerte foreldre sender motbydelig bortskjemte drittunger til Irak og sånn, for å skjerpe seg. Jeg hadde ikke mye kjennskap til Chris Hemsworth fra før, men han gjorde seg bra i rollen som arrogant supergud. Selv om han kanskje virka litt anonym i starten av filmen.
"NHÆÆÆYYYIIII!!! Jeg VET at dere har tatt'n!!! SLIPP MEG!!! SLIPP!!!"
Gudene i Åsgård har lenge vært i krig med frostkjempene i Jotunheimen (ja, det høres litt småteit ut egentlig), men for øyeblikket har de overtaket, og frostkjempene gjør ikke så fryktelig mye ut av seg. Helt til de plutselig dukker opp og lager kvalme akkurat idet Odin skal velge en av sønnene sine til ny konge. Ting skjærer seg, Thor blir som sagt sendt på brat camp, og resten av filmen handler mye om åssen en superhelt fra fjerne Åsgård opplever møtet med samfunnet i New Mexico. Litt klassisk "fish out of water"-greie altså. Men filmen er knall den, Natalie Portman spiller en astronom av noe slag som kjører ned Thor idet han lander på jorda, og sammen med Stellan Skarsgård og et annet vedheng så prøver de å bidra der de kan, i Thors søken etter hammeren og veien hjem. Skulle jeg pirke på en ting jeg gjerne ville sett litt annerledes, så er det draktene til folka i filmen. Det blir fort litt plæstik eller halloween-kostyme over det. Men bortsett fra det, så er Thor absolutt verdt å se på kino, i 3D og med masse godteri!
"Faen pappa! Du måtte såklart legge den i en BÆSJ!"
For de som er like superhelt-film/Marvel-geeks som meg: sitt igjen etter rulleteksta og få med dere snutten helt tilslutt som avslører mer om den kommende filmen om The Avengers. Samme type snutt som var på slutten av begge Iron Man-filmene og The Incredible Hulk.
